17 desember 2016

For en overraskelse....



For en spesiell dag det har vært....
Jeg må nesten dele. Det må jo være lov med litt selvskryt.
Ja jeg er faktisk stolt av meg selv :)

I dag hadde vi jobbmøte som varte ett par timer.
Jeg vant denne klokken pga jeg solgte mest av en vare. 
Kjempegøy. Jeg har gått inn for det med hud og hår, jeg skulle vinne,
å jeg så gjorde....
Å så...skal dere høre...



På slutten av møtet reiser sjefen seg, begynner på en "tale"
"Det jeg nå skal si er utrolig rørende.
Men jeg har en ansatt her som har gjort noe veldig spesiellt..."

SÅ SER HUN PÅ MEG.
Å jeg skjønte jo hva...det var historien med soldaten som ble stående
fast å ikke fikk seg til Tromsø med buss.
Hele historien kan leses under her, jeg la den ut på fb.

ISS sørpå har plukket opp hva jeg gjorde denne dagen for soldaten,
å har gitt meg mnd eple. Ett eple er noe noen får om de gjør
noe spesiellt og utmerker seg....
Jeg får en reise også hvor man skal bli gjort ære på :)
Jeg er jo så lettrørt at jeg måtte jo selvsagt gråte en skvett.
Men som jeg også tenker, det ville ikke falt meg inn å gjøre noe
anneledes den dagen hendelsen fant sted...jeg syns det var helt rett
av meg å jeg bare vet at den stakkars soldaten vil minnes det så lenge han lever.

26 November 2016
I dag tenker jeg dele en god gjerning jeg gjorde i dag:
Jeg hadde 10 minutter igjen på jobb da en soldat (jeg jobber på en kiosk inni en militærleir) 
kom å kjøpte en klubbe, samt spurte om jeg viste om bussen til Tromsø gikk fra Øverbygd kl 17.00. 
Jeg sjekka omgående med en bussjåfør på vennelista på fb men han svarte ikke. 
Soldaten venta men tilslutt takka han pent for hjelpa og sa at han satsa på at det gikk bra, 
å gikk i veg til busstoppet. Jeg var ferdig på jobb å dura hjem. 
Jeg skal noe i kveld å hadde det vel litt travelt. Da jeg NESTEN er hjemme svarer bussjåføren: 
Det går ingen busser til Tromsø i dag, kun fra Buktamoen. 
Jeg bare snudde bilen, å kjørte helt tilbake til Øverbygd. 
På bussholdeplassen ser jeg en ensom mann som står...og venter...og venter på en buss som aldri kommer. 
Jeg kjører opp ved siden av han, tar ned ruta....
Det går ingen buss til Tromsø, sa jeg. Du så lufta gikk ut av han. 
MEN sa jeg, nå har jeg snudd for å hente deg, 
å jeg skal sørge for at du får deg til resten av troppen din som er i Tromsø, 
sett deg inn, så kjører jeg deg til Buktamoen. 
Jeg vet ikke hvor mange ganger han takket, han trodde ingen gjorde noe sånt for noen. 
Nei sa jeg men den her historien tar du som "pay it forward". 
Hva er det? Sa han. Jo sa jeg. Det er at nå har jeg gjort deg en utrolig fin tjenste, 
å den tar du med deg videre i livet ditt, å gjør noen andre der ute glad og hjelper de. 
Vi rakk bussen med 8 min, så den stod klar da soldaten hoppet av. 
Det ble vel 10 mil ekstra, men akk for en god følelse.
Med denne historien vil jeg minne alle dere der ute på å gjøre noe pent for andre, 
det skal så lite til for å glede og overraske noen, 
å det gjør så godt etterpå å vite at nettopp DU gjorde noen SÅ glad!
PAY IT FORWARD!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen:)