03 september 2016

God nok


Når du har gått på en smell og nærmest snakker deg selv ned....

Jeg er inne i en tenkeperiode men tenkte dele noen av disse tankene da jeg
umulig tror jeg er alene om å være eier av de. Kanskje er det godt for noen 
der ute å kunne kjenne seg igjen å vite at du er jo faktisk ikke alene om å føle det slik.

Jeg er ikke god nok å jeg kommer aldri til å bli det for noe eller noen, tenker jeg selv. 
Jeg får nærmest hetetokter av å måtte en tur på butikken å face mennesker på i allefall denne plassen.
Jeg bare liker det ikke. Føles som sosialangst x10
Jeg føler meg forferdelig å jeg tenker at det lyser av meg sikkert, eller om jeg bare ser sur ut? 
Vel, jeg er ikke sur, jeg er bare trist. Liker ikke være sur jeg.
Det hjelper dårlig se alle flotte fine fb-statuser hvor alle liksom har så perfekte liv.
Vel, jeg sier til meg selv at det der er i de fleste tilfeller ett skalkeskjul.
Det er noe hos alle, det er bare at ingen vil selvsagt snakke høyt om det.
Har du det ikke bra så skal det jaggu meg ties forderva for vil du ikke møte blikk før det
så vil du det etter å ha tilstått "jeg har det ikke bra!"
Det er liksom ett nederlag det. Men jeg tenker høyt for meg selv at det er på en måte ikke det.
For hver knyttneve du får i trynet så tåler jeg jo mer og blir sterkere.
Det er flere ting som har gjort det til at det har blitt som det er.
Jeg har rett og slett vært uheldig å blitt ufrivillig kasta inn i situasjoner
jeg kunne vært spart for. Hvorfor får noen mennesker mer dritt utlevert enn andre?
Jeg håper jeg viser disse menneskene som skal ha det til at jeg kan ingenting,
vel.....i will show them, tenker jeg mens jeg dænger laus i hus og i fjøs.
JEG KAN, å jeg kjenner jeg vil gni meg nærmest i hendene for hver spiker jeg hamrer inn.
Ingen skal si jeg ikke kan eller er verdt noe. 
Noen ganger jobber jeg i ren pur forbannelse for JEG skal og jeg vil....
Vi voksne kan være så stygge mot hverandre at det er ikke til å tro. 
Jeg liker det ikke. Det skjærer i mitt hjerte i allefall når jeg selv eller noen andre blir
urettferdig behandlet. 

Mulig jeg bor på feil plass for jeg føler meg IKKE bra her.
Dette stedet får definitivt IKKE frem det beste i meg.
Men en ting er sikkert, jeg føler meg hjemme her på gården å her blir jeg.
Til de som ikke tror jeg holder ut her???? Vel....watch me!
Uansett hva dere sier til meg eller tenker....så holder jeg ut.
Jeg må bare lære meg å face drittprat og falske folk, gå med hodet hevet
uansett om du vet hva folk tenker. 
Jeg har troen på at jeg får til akkurat det jeg vil få til, 
uavhengig av hva uansett hvem måtte mene. 
Jeg trenger gården og gårder trenger meg
Tro kan flytte fjell, heter det så pent, å jeg kan flytte det jeg måtte ønske.

Jeg prøver å si hver dag til meg selv at jeg er god nok å jeg er faktisk ett ok menneske.
Jeg er like mye verdt som de andre der ute selv om jeg ikke føler det sånn.
Jeg har hatt stillstans på gården men jeg kjente i dag tidlig da jeg jobbet med veggen
der ute at herregud, du bygger en vegg alene på din egen gård...
Hvor stilig er ikke det? Ikke at det er noe hokkus pokkus men ikke alle hadde gidda.
Jeg blir aldri tom for driv, selv om jeg tar meg pauser. 
Jeg skal nemlig klare akkurat det jeg vil klare å trosse de som mener annet.


2 kommentarer:

  1. Jeg blir så forbanna (unnskyld) på dine vegne. Der er så mange idioter der ute, drit i å trosse de, gjør tingene for deg selv, det holder mer enn nok!! Det er alltid noen som må trykke andre ned for å holde seg selv oppe, det er de som har et problem, ikke du. Misunnelse kanskje, ikke så greit å se at andre klare det en selv ikke gidder. Stå på Gjertrud !:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du kan tror jeg har vært forbanna. Men jege tenker, da alt kommer til alt er det de som har ett stort problem som må synke så lavt for å føle seg bedre sjøl.....Ja jeg fortsetter å stå på jeg, å akkurat nå jobber jeg i fjøset for å få det klart

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen:)