15 april 2016

Sunket fjøsgulv


Innen ett par uker skal snekkeren komme hit og hjelpe meg med det fine
gulvet som har sunket i fjøset. I mellomtiden skal jeg benytte tiden til å rydde.
Jeg har ordnet meg bærehjelp for det er mange tunge ting jeg ikke klarer med selv.
Jeg ønsker ikke nytt gulv, jeg ønsker meg tilbake det samme gamle flotte gulvet
som har vært her på gården i alle år, det skal bevares.
Ingen skal si at jeg ikke tar vare på skattene på gården.
Det er viktig for meg, dette med å ta vare på.....

Men innafor denne døren her, så skal jeg lage mitt eget lille mekka :)
Jeg har brukt "dautiden" her til å tenke, se muligheter....å jeg tror at jeg
er i ett godt sig pr nå i allefall. 
At alt dette må brukes til noe, det har jeg vist, jeg måtte bare legge
en liten plan for hvordan og eksakt hva jeg skulle gjøre ut av det.
Jeg tror jeg har landet litt.
Jeg er i fullt jobbsøk også, jobb er viktig.
Jeg skal ha 2 jobber, en på gården og en vanlig jobb utenom.
Pustepausen min er over og mitt nye liv er i ferd med å ta form.

Jeg smiler hver gang jeg tenker
"Bydama som ble til gårdskjærringa"
And i love it!



Jeg kom over denne lille skatten. En tegning fra FØR fjøset var satt opp.
Jeg bare tenkte at dette må frem i lyset, det må i glass og ramme.
Rett og slett en tegning på fjøset og godkjenningspapirer osv.
Jeg har tatt vare på mange gamle ting som jeg har inne i huset. 
For meg er det viktig. Det gir meg også en ok følelse at de som stikker innom
får en liten historie med seg her inne. Dette er ikke bare ett hus og en fjøs hvor jeg bor,
 men det er en gård hvor det har bodd mange flotte mennesker med sin hverdag og historie.

Disse menneskene setter jeg uendelig pris på å vil minnes de på min måte.
Rene museumet var det noen som sa da de kom hit engang....


Jeg er forresten oppkalt etter besteforeldrene mine
Gjertrud & Johannes
På en måte føler jeg at jeg lever litt videre i de
Gjertrud Johanne heter jeg....

Jeg setter mer pris på navnet mitt som voksen enn hva jeg gjorde som ungdom. 
Nå gir hele navnet mitt meg en mening, men at det skulle gi en ekstra mening med at jeg 
kjøpte dems gård, det hadde jeg aldri drømt om. Eller den drømmen var vel der i det fjerne,
men jeg trodde aldri jeg kom til å eie dette skal jeg være ærlig.
At jeg endte mine dager på en gård, ja det hadde jeg trodd, men ikke her....




2 kommentarer:

  1. For en koselig og artig historie å lese. Med navnet ditt lå det nesten opp i dagen at du skulle ende opp der :) Må føles ekstra sterkt og flott å gi nytt liv til gården med den tilhørligheten du har...ikke minst i hjertet ditt. Lykke til med alle prosjekter, er ikke i tvil om at det er "rett kvinne på rett sted" ! Eva

    SvarSlett
    Svar
    1. I mitt hode i allefall var jeg den som var mest riktig å plassere her å jeg føler jeg har kommet HJEM.
      Selvsagt er det rett kvinne på rett sted, bare vent for nå setter jeg igang :)
      To be continued...

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen:)