Jeg må være verdens kjedeligste menneske har jeg funnet ut. Jeg husker når jeg bodde i
Asker så var jeg aldri hjemme. Så jeg kjøpte meg nye møbler for å trives bedre hjemme.
Jeg hadde et stort ønske om å bli mer hjemmekjær å kjøpte alt fra a-å.
For å si det sånn, nå har jeg vist kjøpt meg for mange møbler for jeg er aldri ute.......
Jeg er nesten der på grensa hvor jeg kan gå under "menneskesky" å det må jeg gjøre noe med.
Vel, det er jo positivt å trives i sitt eget selskap, å jeg nyter ro og stillhet.
Men en mellomting hadde kanskje vært ok å fått til? Kanskje jeg har en ubevisst sosialangst?
Som i kveld, alle (nesten) er på julebord på jobb i fine kjoler og oppsatt hår, de spiser sikkert nydelig mat og danser på stiletthælene til den innleide musikken... mens valget mitt faltpå ugredd hår, idol iført
ullsokker og pysjamas mens jeg glefser i meg stekt egg. Uansett, det er nydelig egentlig å sitte yderst
alene å ikke ha noen å ta ansvar for eller ting å tenke på. Ikke ment som et innlegg som sier stakkars
meg som ikke er på julebord med jobben, det var mitt valg å sitte hjemme bare så det er notert:)