Noen som vet?

Noen som vet hvordan jeg kan slette hele bloggen?

oppdattering:
sliter med å slette så mange minner:(

Farvel

Det har vært 3 år med bloggen som det ble med diverse annet i livet mitt.

Dagen har kommet for å si farvel til bloggen og til diverse annet. Jeg har ikke mer krefter eller energi.

Jeg er tom innvendig på alle måter. Jeg tror prikken over i`en kom sist tirsdag. Det bare gjorde meg

enda mer trist enn hva jeg allerede var. Det får være måte på hvor mye uflaks man skal ha her i livet. 

Det er som kvota ikke blir brukt opp, det blir bare værre og værre. Det føles i allefall værre og værre... Tirsdagen kjørte jeg ut for å kjøre av meg frustrasjon og hvor lei meg jeg var...så havner jeg oppi den værste bilulykka som førstemann til stede med dødlig utgang. Jeg har bilder som plager meg, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å være hjelpesløs. Det har vært sykt tunge dager nå, å jeg er så tom at jeg har ikke glede over noe mer...ingenting.

Uansett, flere av dere har vært her inne i 3 år....tusen takk for at dere tok dere tid til å besøke

living white, å takk for alle dere som har tatt dere tid til å sende meg personlige mail, 

kommentert innlegg og til de som bare har vært innom for å se. 

For de som lar seg irritere av dette innlegget 

"har ikke du sagt det før osv...." versågod, kommenter.

Alle eventyr har en begynnelse - og alle eventyr har en slutt.....

Takk for meg

♥

Sunset

Borte på ubestemt tid....er vel ikke helt meg selv om dagen:(

Fra stallen

Som barn/ungdom var min store hobby hest. Jeg elsker hester. De er beroligende

for kropp og sjel. Jeg drømmer meg vekk noen ganger, tenk å hatt en gård hvor muligheten

for å ha hest var der? I dag fikk jeg besøkt Tromsø rideklubb. Godt å ha noe annet å tenke på.

På sykehuset

(bilde fra sist vinter, ikke kommet snø her enda)

Jeg har jo stilt meg tilgjengelig for de etterlatte og pårørende etter dødsulykken.

Jeg var jo som sagt den første som kom til ulykkesstede å har fått mange inntrykk og bilder i hodet mitt som jeg har jobbet med disse dagene, jeg må sortere, fortelle, få det ut, få det vekk...mye tanker.

Jeg vet jo mye av det som skjedde å det er nok de som vil ha svar på mye.

Noe info har jeg til de som trenger det. Det føles virkelig godt å kunne hjelpe noen.

Bare være der for de....jeg tror at når det kommer til en slik ulykke er det vanskelig for

utenforstående å sette seg inn i følelser som oppstår, bilder og tanker som kommer.

 Jeg ble innvitert på besøk til gutten som ligger på 

UNN og moren som var der nå i kveld. Det var godt å se gutten igjen, snakke med han, 

gi han en klem, fortelle, høre, dele, gi, få. Egentlig var det terapi for meg selv også å dra på besøk 

til de, jeg er glad de spurte meg om å komme å jeg er glad for at jeg takket ja.

Det var koselig å møte de men selvsagt trist...

God bedring til deg, 

trenger du noen å snakke med er jeg her..

(vet du leser bloggen:) 

☺

God natt - Skeidar

Jeg må bare fortsette inne på skeidar. Kommer innlegg fra de forskjellige avdelingene.

De hadde laget nokså innbydende soveromsavdelinger om jeg skal si det slik.

Det var nesten så jeg fikk lyst til å slenge meg litt nedpå...

Tro hva som hadde skjedd om jeg hadde tatt han helt ut å lagt meg til å sove.

Hadde jeg blitt jaget ut eller hadde de latt meg sove i fred?

Oktober

Skeidar i ny drakt

Jeg bestemte meg i dag for å iallefall prøve å få noe annet å tenke på enn ulykken.

Å bli sittende helt alene med alle tankene er ikke bra. Men samtidig kjipt å vandre ute blandt

folk også når man er så trist så trist. Men tvang meg ut.

Jeg var tidlig våken å kjørte avsted til Skeidar. Jeg har lyst til å vise dere Tromsøs

nye og oppfriskede Skeidar. Ikke for å være stygg men tidligere var det rotete, uoversiktlig,

egentlig litt utdattert så lysta for å gå inn var ikke på topp skal vi si det slik.

Men så åpnet ett nytt kjøpesenter, å Skeidar flytta inn i nye lokaler å ble som ny selv.

Jeg fikk nærmest sjokk når jeg kom inn der 1 gang. Jeg trodde ikke jeg var i den butikken.

Jeg har lyst til å vise dere butikken over noen innlegg fremover....

Jeg velger å begynne med spiseplassen.

Tenk å hatt plass til noe sånt i en spisestue?

Detalj lampe.

Superstilig spør du meg

Tenk å tilbragt juletilberedelsene i et sånt miljø???

Den klassiske stilen går aldri av moten. Liker lampene over her.

JA TAKK!!!!!! 

Jeg skal ikke stritte i mot å stenge ytterdøra om dette noen gang kommer hit...

What to say - what to say

Sjekk det spisebordet. Det kunne vært en ide, å bytta ut mitt hvite spisebord

å fått inn litt tre. Tre er faktisk kult, varmt og lunt.

- Kommer flere innlegg fra Skeidar avd. Tromsø -

Mine tanker

Det har vært noen forferdelige dager siden tirsdag. Jeg har ikke hatt det bra skal vi si det slik.

Bildene er i hodet mitt å jeg plages enda over at jeg ikke fikk reddet denne unge pene piken.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjørt den samme strekningen nå i ettertid for å bearbeide det 

som skjedde, men det er noen turer. Jeg liker ikke kjøre der mer....men jeg må. Jeg har hjertet 

i halsen i svingene der nede, jeg vet liksom ikke hva som venter meg rundt neste sving...

Jeg liker ikke svinger mer....Jeg er liksom redd for hva jeg finner rundt de.

Det er et under at jeg virkelig klarte å stoppe å at jeg ikke kjørte rett i ulykkesbilen.

Den kom så forbanna brått på. Den bare stod der foran meg på 1 sek hvor jeg rakk å få stoppet før 

jeg fløy i den....hadde kanskje englevakt jeg også....

Man føler seg nokså alene i etterkant av noe sånt. Jeg prøver jo fortelle om det til alle jeg ser for 

å få det ut men ingen av de var der, ingen av de så det jeg så, ingen fikk føle det på kroppen.

Jeg har fått snakket både hos lege og politi i etterkant av hendelsen å fått tilbud om det som er.

Jeg har heldigvis fått kontakt med damen som kom å hjalp meg på slutten der nede før hjelpen kom.

Vi skal møtes og snakke sammen. Vi ble kjent på en fæl måte, men jeg tror vi har godt av å dele 

tankene vi sitter igjen med sammen. Hun sliter med de samme tankene jeg har.

Hun forstår og samme kan vi kanskje sette lokk på opplevelsen.

Jeg prøver å sortere tankene, inntrykkene og opplevelsen om dagen. Jeg vil bli ferdig med det.

Jeg tror nok jeg har fått grått det ut. Det har bare runnet ustoppelig i ett par dager, men i dag

kjenner jeg meg litt bedre. Jeg skal tilbake på jobb igjen på mandag å da regner jeg med at jeg 

fungerer slik jeg skal.

Ord blir fattige

Ord blir bare fattige. Aldri at jeg har grått så mye som fra midnatt og utover, holder på enda,

det blir aldri tomt for tårer uansett hvor mye jeg tørker de vekk. Bildene surrer i hodet mitt å 

tanker bare flyter. Noen bilder værre enn andre. Samtidig er jeg stolt av meg selv som beholdt

roen i noe så tragisk. Reaksjonen min kom etterpå så jeg jobbet iskald mens det stod på.

I 8 minutter var jeg der, 8 lange minutter. På 8 minutter rakk jeg få et syn jeg sent vil glemme.

Jeg har så mange tanker.....Tusen takk til jobben som kom til meg tidlig i dag å prata, jeg trengte det!

Tusen takk til sjefen som fikk legen til å ringe meg, greit å vite at jeg har noen å gå til samt få hjelp

om jeg trenger det. Tusen takk for alle mail, sms og telefoner. Tusen takk til hildemor som kom innom med gave til meg. Godt å vite at folk tenker på meg og hva jeg så. 

Jeg håper jo at bildene falmer, men de er sterke akkurat nå. Når du står så hjelpesløs

som jeg gjorde å du ser en så ung vakker jente bare dør fra deg å du får ikke gjort noe, det var sterkt.

Utrolig sterkt.

Den unge vakre jenta var 19 år....nitten år....Mine tanker går til venner og familie.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for henne....jeg skulle ønske jeg klarte å få henne ut av bilen.

Holde henne i handa....nei...jeg...ord blir fattige...veldig fattige.

Hvil i fred skjønne engel


✝

Jeg gråter i natt....

 Jeg sitter her og tørker alle tårene jeg klarer å tørke....

Skulle ut 10 min men det ble 1 time......jeg kjører under havet i tunellen hvor jeg bor for å snu 

på andre siden å ta tunellen tilbake igjen....
(tunellen er laget så den går under havet fra fastlandet til tromsøya)
å midt i veien står det en 

sort diger klump som for meg kommer i bilder i hodet mitt i sort hvitt akkurat nå. 

Jeg hiver meg ut av bilen, river tak i telefon og ringer politi og stormer bort til vraket med en

 million tanker om hva som forventer meg inne i bilen.

Jeg var skrekkslagen.

Virkelig skrekkslagen.....

Det begynnte å ryke fra bilen, noe som ikke gjorde meg mindre urolig.

Der står jeg alene i en trang tunell, lang under havets dyp å er yderst alene med en jente som holder
på å dø og en mann som skriker etter hjelp. Samtidig har jeg politiet på øret....Jeg gjentar meg
selv 1000 ganger, de må kjøre fort....jenta dør foran meg.....Det kommer en bil, jeg løper opp å får stoppet den før den kjører i meg og vraket.Mannen løper opp å får stoppet trafikken...
Der står jeg i 5 min alene med tusen tanker, jeg prøver å redde to unge mennesker.....
uten å egentlig kunne gjøre så mye.
Minuttene er lange før hjelpen endelig kommer......

(faksmile Nordlys)

(Tromsø-avisa)

Jeg er totalt knust i natt...totalt.....

Jeg håper jeg aldri noen sinne kommer først til en sånn her ulykke igjen:( 

Jenta...døde....jeg er så lei meg...jeg...jeg er tom og trist.

Jeg har tusen tanker nå i natt, jeg har tusen tårer å jeg skulle så gjerne

ønske jeg kunne gjort mer men.....

Kommer du til en ulykke, sørg for at de skadede får frie luftveier.

Ring 112 omgående. Finn ut hvor mange skadede personer det er.

Sørg for å få trafikken stoppet.

Ta ansvar å ikke vær redd for å gi ut oppgaver til de som kommer til stedet

mens dere venter på hjelp.

Med de bildene jeg har i hodet mitt i natt....blir det en lang...søvnløs natt...

For noen dager det har vært

For en uke å for noen dager.

Siden onsdag har jeg jobbet 12-timers skift. Jeg har hatt tid til å jobbe og sove. 

Det har vært slitsomt men artig. Jeg har vært med 

på nordnorges største flytting å det kjennes på kroppen i dag. Jeg har hatt flere oppdrag på disse 4 dagene men store deler av tiden har jeg brukt til å løpe rundt å forevige flyttingen på bilder. 

Jeg ser lys i tunellen, det ser ut til atjeg skal levere fra meg mellom 5-600 bilder i morgen eller tirsdag. Jeg blir nok ferdig i kveld. Jeg tror apparatet skal få seg en god pause. Det er nokså tungt å drasse

på, spesiellt i såpass mange dager i strekk:)

I morgen er det duket for åpning av nytt kontor, å jeg gleder meg til å starte en helt vanlig

arbeidsdag. Blir ufattelig godt å legge seg i kveld:)

Spoky

Atter en arbeidsdag over, føler jeg har fått gjort mye fornuftig. Flytteprosesser er alltid slitsomme

men samtidig syns jeg det er artig for det skjer ting samt at nye ting skal skje, å jeg er spent.

Ute er det skikkelig regnvær så det var godt å komme hjem å sette seg ned å egentlig ikke 

gjøre noen verdens ting annet enn å se i veggen å puste på.

Jeg var i et bygg i dag hvor jeg fikk skikkelig spøkelsesfornemmelser,

det fikk meg til å tenke på disse bildene.

Høyt på strå

Travelt

Denne dama har travle dager fremover....

Hopp over

Måsegangbang

Tatt med makroobjektivet mitt

Tenk at en blomst ser så fantastisk ut innvendig?

Humlen koser seg:)