(bilde fra sist vinter, ikke kommet snø her enda)
Jeg har jo stilt meg tilgjengelig for de etterlatte og pårørende etter dødsulykken.
Jeg var jo som sagt den første som kom til ulykkesstede å har fått mange inntrykk og bilder i hodet mitt som jeg har jobbet med disse dagene, jeg må sortere, fortelle, få det ut, få det vekk...mye tanker.
Jeg vet jo mye av det som skjedde å det er nok de som vil ha svar på mye.
Noe info har jeg til de som trenger det. Det føles virkelig godt å kunne hjelpe noen.
Bare være der for de....jeg tror at når det kommer til en slik ulykke er det vanskelig for
utenforstående å sette seg inn i følelser som oppstår, bilder og tanker som kommer.
Jeg ble innvitert på besøk til gutten som ligger på
UNN og moren som var der nå i kveld. Det var godt å se gutten igjen, snakke med han,
gi han en klem, fortelle, høre, dele, gi, få. Egentlig var det terapi for meg selv også å dra på besøk
til de, jeg er glad de spurte meg om å komme å jeg er glad for at jeg takket ja.
Det var koselig å møte de men selvsagt trist...
God bedring til deg,
trenger du noen å snakke med er jeg her..
(vet du leser bloggen:)
☺
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar