Mine tanker

Det har vært noen forferdelige dager siden tirsdag. Jeg har ikke hatt det bra skal vi si det slik.

Bildene er i hodet mitt å jeg plages enda over at jeg ikke fikk reddet denne unge pene piken.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjørt den samme strekningen nå i ettertid for å bearbeide det 

som skjedde, men det er noen turer. Jeg liker ikke kjøre der mer....men jeg må. Jeg har hjertet 

i halsen i svingene der nede, jeg vet liksom ikke hva som venter meg rundt neste sving...

Jeg liker ikke svinger mer....Jeg er liksom redd for hva jeg finner rundt de.

Det er et under at jeg virkelig klarte å stoppe å at jeg ikke kjørte rett i ulykkesbilen.

Den kom så forbanna brått på. Den bare stod der foran meg på 1 sek hvor jeg rakk å få stoppet før 

jeg fløy i den....hadde kanskje englevakt jeg også....

Man føler seg nokså alene i etterkant av noe sånt. Jeg prøver jo fortelle om det til alle jeg ser for 

å få det ut men ingen av de var der, ingen av de så det jeg så, ingen fikk føle det på kroppen.

Jeg har fått snakket både hos lege og politi i etterkant av hendelsen å fått tilbud om det som er.

Jeg har heldigvis fått kontakt med damen som kom å hjalp meg på slutten der nede før hjelpen kom.

Vi skal møtes og snakke sammen. Vi ble kjent på en fæl måte, men jeg tror vi har godt av å dele 

tankene vi sitter igjen med sammen. Hun sliter med de samme tankene jeg har.

Hun forstår og samme kan vi kanskje sette lokk på opplevelsen.

Jeg prøver å sortere tankene, inntrykkene og opplevelsen om dagen. Jeg vil bli ferdig med det.

Jeg tror nok jeg har fått grått det ut. Det har bare runnet ustoppelig i ett par dager, men i dag

kjenner jeg meg litt bedre. Jeg skal tilbake på jobb igjen på mandag å da regner jeg med at jeg 

fungerer slik jeg skal.