19. oktober 2011

Jeg gråter i natt....

 Jeg sitter her og tørker alle tårene jeg klarer å tørke....
Skulle ut 10 min men det ble 1 time......jeg kjører under havet i tunellen hvor jeg bor for å snu 
på andre siden å ta tunellen tilbake igjen....
(tunellen er laget så den går under havet fra fastlandet til tromsøya)
å midt i veien står det en 
sort diger klump som for meg kommer i bilder i hodet mitt i sort hvitt akkurat nå. 
Jeg hiver meg ut av bilen, river tak i telefon og ringer politi og stormer bort til vraket med en
 million tanker om hva som forventer meg inne i bilen.
Jeg var skrekkslagen.
Virkelig skrekkslagen.....
Det begynnte å ryke fra bilen, noe som ikke gjorde meg mindre urolig.

Der står jeg alene i en trang tunell, lang under havets dyp å er yderst alene med en jente som holder
på å dø og en mann som skriker etter hjelp. Samtidig har jeg politiet på øret....Jeg gjentar meg
selv 1000 ganger, de må kjøre fort....jenta dør foran meg.....Det kommer en bil, jeg løper opp å får stoppet den før den kjører i meg og vraket.Mannen løper opp å får stoppet trafikken...
Der står jeg i 5 min alene med tusen tanker, jeg prøver å redde to unge mennesker.....
uten å egentlig kunne gjøre så mye.
Minuttene er lange før hjelpen endelig kommer......


Jeg er totalt knust i natt...totalt.....
Jeg håper jeg aldri noen sinne kommer først til en sånn her ulykke igjen:( 
Jenta...døde....jeg er så lei meg...jeg...jeg er tom og trist.
Jeg har tusen tanker nå i natt, jeg har tusen tårer å jeg skulle så gjerne
ønske jeg kunne gjort mer men.....

Kommer du til en ulykke, sørg for at de skadede får frie luftveier.
Ring 112 omgående. Finn ut hvor mange skadede personer det er.
Sørg for å få trafikken stoppet.
Ta ansvar å ikke vær redd for å gi ut oppgaver til de som kommer til stedet
mens dere venter på hjelp.

Med de bildene jeg har i hodet mitt i natt....blir det en lang...søvnløs natt...

5 kommentarer:

Anonym sa...

offa.....stakkars dæ. En sånn opplevelse vil det ta lang tid og komme over vil æ tro.

Håper du kan få snakke med noen som kan dette.

Lykke til videre så håper jeg du får sove.
Hilsen Gunn

Margith sa...

Hvor tragisk. Tror du måske må have hjælp til at komme over det skete. Knus og mange tanker til dig.

Har en drøm... sa...

Huff, nå fikk jeg tårer og en guffen følelse selv... Forferdelig det må ha vært for deg!
Mitt mareritt er og komme opp i en slik situasjon!

Tenker masse på deg og de pårærende, livet er virkelig ikke alltid en dans på roser...

Ta godt vare på deg selv, og husk og få pratet med noen ♥

Stor klem!!

Ellinor sa...

Uff, for en opplevelse. Skjønner at du ikke får sove. S|ørg for å ha folk rundt deg du kan snakke med.

Klem

Anonym sa...

Uff,noe så forferdelig. Føler med deg og skjønner hvordan du har det. Var ute for noe tilsvarende i januar da en kvinne omkom. Vi kom som bil nr.3,så vi var ikke alene slik som du var. Du må jo være aldeles i sjokk,du må absolutt snakke med noen enten fagperson eller andre. Kan ikke si noe annet enn at jeg tenker på deg. Selv om det nå er tre fjerdedels år siden jeg opplevde dette så får jeg enkelte ganger flashback når jeg kjører forbi ulykkesstedet. Ha det så bra som du kan ha det etter omstendighetene.