Jeg føler denne bloggen har kommet til veis ende.
En noe trist men samtidig en lettende følelse.
Jeg har rett og slett ikke mer å by på. Vel, jeg er en dame som aldri blir tom for tanker, bilder og ord, men i de siste mnd har hele lysten rett og slett forsvunnet. Jeg har tenkt over dette en god stund nå, å har kommet til konklusjonen om at Living white legges død.
Jeg leser jo andres blogger å jeg ser en utvikling jeg ikke liker. Det har blitt til altfor mye krav om å fornye seg hele tiden, man skal ha man må ha å den trenden klarer ikke jeg å følge opp om. En ærlig sak. Jeg prøvde gå litt vekk fra dette å jeg hadde en ide om at jeg kunne faktisk vinkle bloggen med å blande inn en evig suppe av interiør, foto, mitt liv, artige hendelser såvel som triste, reiser, mat og andre saker og ting. Rett og slett skrive om livet slik det faktisk er uten å bli til en rosa boble. Det skulle være en blogg rett fra levra, en skikkelig nordnorsk go`en å det har det vært lenge - før blogglysten døde.
En annen grunn er at jeg syns konstruktiv kritikk kan være på sin plass noen ganger men både jeg og andre bloggere jeg besøker, får rett og slett så mye surt at jeg mister all glød og lyst til å skrive noe som helst. Jeg er forundret over alle disse voksne menneskene som har glede av å gå inn for å være ekle mot andre. (gjelder mange blogger jeg leser)
Jeg har jo fått spørsmål om hvordan jeg orker å holde på med så mange negative sjeler som spiser kommentarfeltet, men jeg har oversett det fordi jeg vet best hvem jeg er uten at en villt fremmed skal synse og tro. Jeg har beholdt troen på hvem jeg er men en del av gleden dør ut med parasitter etter seg. Men bevares, de fleste der ute er ultra mega giga koselige mennesker jeg er superglad for å ha "blitt kjent med".
Men tilslutt forsvant den gløden jeg burde ha,
å har jeg ikke glød i en blogg er den død....
Min tanke da er:
Da jeg føler jeg kan være meg selv fullt og helt blir ikke min blogg det jeg skulle ønske den var. Jeg kan ikke være noen annen enn den jeg ønsker å være å føler jeg at jeg ikke kan være meg selv er det berdre i si stopp.
I det siste har det blitt kun bilder fra min side, så tanken på å gå over til en ren fotoblogg har slått meg. Men tiden får vise om lysten kommer, å kommer den blir bloggen fra en annen vinkel enn i dag.
Kanskje jeg gjennoppstår en vakker dag i en annen form.
Jeg er takknemlig for alle venner jeg har fått gjennom Living White, jeg er superglad for alle dere som har sendt meg mailer gjennom disse år på godt og vondt. Tusen takk for alt dere delte med meg. Det setter jeg pris på. Bloggen har gitt meg mye godt, jeg fikk meg jobb gjennom den engang, jeg har ledd og grått meg gjennom innleggene deres. Jeg har plukket opp mange ideer takket være dere å jeg har fått snille sjeler til å sende meg ting fra IKEA som jeg skrek om hjelp om. Jeg har vært så heldig å få lov å gi vekk masse fine ting gjennom bloggen min takket være butikker rundt om. Er det noe som er artig er det å gi vekk gaver, det gleder meg å gjøre andre glad.
TUSEN TUSEN TAKK!
- Gjertrud -
❤
