Dagens mål var å dra meg oppetter skogen å opp til fjellheisen. Det var bare å psyke meg opp her tidligere på dagen, finne frem joggesko, og en svart shorts som kunne drept de kritthvite beina mine å begynne reisen.

Disse vaggende gigavuggene er dritskumle spør du meg...

Jeg mener, seriøst. Vi hadde gått vel og lenge, han hørte jeg pusta og pesa bak han. På vei ned kommer det to damer.
Den som gikk foran sa til den andre som gikk bak: Nå er vi nede....
Takk skal du fan meg ha, tenkte jeg. Det føltes som vi hadde gått i en evighet i oppoverbakke så kommer det en liten frekkas på vei ned å sier at de er nede???? Å da tenkte jeg, har vi ikke begynnt engang?
Det er skjeldent å se to hurtigruter til kai.

Det er så flott å se at skogen endelig begynner å bli grønn. Jeg storkosa meg gjennom busker og trær i et fantastisk sommervær.
The fjellgeit of the year....

Det var ikke bare meg som var høyt oppe i dag. Jeg ble så fasinert selv om jeg har høydeskrekk at jeg fikk skikkelig megalyst til å prøve dette her selv. Håper jeg kan bryte noen barriærer en vakker dag å sveve avsted.
To cruiseskip ligger til kai.
Heldige var turistene som traff Tromsø på en så vakker dag som denne.
Her når vi da målet for dagen, fjellheisen.
Her er det både inne og utekafe med en upåklagelig utsikt.
Her gjelder det å ha bena godt planta på jorda å ikke fyke fremover og utover berget...Virkelig, det er så bratt at jeg blir helt svimmel bare jeg fotograferer slike motiver. Det er liksom straka vegen rett ned.


Jeg var glad da jeg kom meg helberga ned heisen. Vi tok den ned å jeg får lyst til å legge meg langflat så jeg går i ett med gulvet for å slippe å se ut & ned. Men iom at det var andre mennesker inni kula var det bare å forsøke holde maska, stå helt loddrett å late som jeg har kjørt bratt fjellheis siden fødselen av.
