Kjære folk.
Jeg har blitt rammet av fondantviruset. Det er et virus som herjer både natt og dag, i tarmer, ganer og smaksløker. For å beskrive viruset nærmere er det noe du kan bli smittet av om du så mye som rører en aldri så
liten sjokoladefondant. Etter min første tygge med denne hærligheten spiser jeg disse fondanter non-stop, nesten til jeg kveles.
I går fant jeg en posevariant (pleier jo lage fra bunn av) å den posen så såååå god ut, den lyste mot meg at "meg må du ta med hjem å spise meg opp" så jeg tok den med hjem...og spiste den! Dette var en 22cm diameter kakeform variant. Det er så godt at man regelrett glefser det i seg.
Det er da uttrykket til min mor kommer til sin rett:
"Det er som å hive det i hundkjeften Gjertrud."
Jeg spiste det nærmest med ause helt til jeg segnet om av kvalme å lovet meg selv å ikke sette tenna i en fondant mer noen sinne. Det går 5 min, den værste kvalmen har gitt seg så er det jaggu meg påan igjen???
Det kjennes ut som jeg er med på en twist av dette eventyret under.
"Gjertrud som skulle til havs for å gjøre seg fet...."
De tre Bukkene Bruse
Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.
Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp, trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.
"Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet," sa bukken, den var så fin i målet der den sto.
"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet."Å nei, ta ikke meg , for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større enn meg.?
"Ja vel da," sa trollet.
Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det som tripper på min bru?" skrek trollet.
"Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet," sa bukken; og den var slett ikke så fin i målet, nei. "Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.
"Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større enn meg."
"Ja vel da," sa trollet.
Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!
"Hvem er det som tramper på mi bru?" skrek trollet.
"Det er den store Bukken Bruse," sa bukken, den var så grov i målet.
"Nå kommer jeg og tar deg," skrek trollet.
"Ja, kom du! Jeg har to horn med dem skal jeg stange dine øyne ut!
Jeg har to store kampsteiner, med dem skal jeg knuse både marg og ben!" sa bukken.
Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på han, slo sund både marg og ben, og stanget han utfor fossen; og så gikk den til seters.
Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå.
Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.
(...men sjokoladefondantene mine er ikke ute...)