Jeg har ligget på sofan i hele dag, slapp og jævelig. Jeg kreker meg bortover mot kjøkkenet, åpner en pose potetgull fordi salthungeren bare meldte seg omgående. Jeg fikk kasta saltflakene i en skål før jeg fikk meg tilbake til Howarden. Jeg tror tenna måtte stått fullstendig i vann for jeg gaper høyt samtidig som jeg grafser til meg en god håndfull før jeg stapper det i kjeften hvor på dette skjer...
..kjeven går i lås!!!
Det er ikke sant tenker jeg her jeg ligger....det var bare å sette skåla med potetgullet på bordet for så prøve å se an om det gikk an å lukke kjeften samt svelge den håndfulle dosen jeg akkurat hadde klart å dytte ned. Kjeften står på skrå å jeg sliter med å svelge unna grumset.
Jeg så for meg alt i slowmotion. Jeg måtte få noen gjennom sms til å ringe en drosje for meg, for så sitte noen km i baksetet på en bil hvor jeg gaper med kjeften på full guffe, for så sitte på ett venterom 2 timer som en skikkelig forskrekka nordlending med kjeften på snei...Tenk så pinlig?!?!
Nå etter 30 min er kjeften lukka men jeg tror kjeven har fått seg ett slag for det gjør vondt. Men jeg griner ikke, jeg sitter her alene og ler.
1 kommentarer:
Unnskyld, men jeg ler så tårene triller her. Sikkert veldig vondt å få kjeven i lås slik, men når en ser det for seg så kan en jo ikke annet enn å le. Godt at du fikk den på plass igjen og slapp drosjetur, med venting på venterom osv. Det hadde jo ikke vært noe særlig.
Håper formen er bedre slik ellers også. Litt potegull er jo godt visst en er kvalm. Ellers også forresten.
Ha en god lørdag :)
Legg inn en kommentar