Stikker bare innom

Kjæresten syns det er synd at jeg har stoppet med bloggingen merkelig nok, men som jeg sier til han, akkurat nå er jeg egentlig tom da det kommer til bloggen. Vi er jo vant til å leve med et speilreflekskamera på slep hvor jeg sier: dette må vi blogge om, å dette og dette...

Det er jo dager hvor jeg kunne tenkt meg skrevet ett lite innlegg men så tenker jeg hvorfor skal jeg det, hva er poenget?

Jeg kan kanskje benytte anledningen til å spørre deg hvorfor du blogger?

Over til et mirakel!

Det skjedde noe merkelig forrige uke. Jeg hadde min siste arbeidsdag fredag 17.september å før jeg viste ordet av det ble jeg fast ansatt i ett firma hvor jeg begynnte 20.september.

Livet er rart.

Jeg er i allefall ikke vant til å ha en sånn flask som det jeg nå har hatt. Det hele skjedde så fort at jeg viste ikke ordet av det før jeg skrev kontrakten å jeg satt på et annet kontor. Jeg har fått kontorplass ved vinduet med ustikt så langt øye ser.

Nå har jeg vært i min nye jobb snart en uke å jeg trives utrolig bra. Jeg har mange hyggelige mennesker rundt meg noe som for meg er viktig å ha. Jeg syns det er en vesentlig del av det å trives i en jobb å vite at folka rundt meg er ok. De utgjør mye av trivselen på en arbeidsplass hvor en tross alt tilbringer store deler av livet.

I morgen setter vi kursen mot syden, nærmere bestemt Tyrkia. Der skal vi plaske i hav og på land i hele 2 uker, spise god mat ute hver kveld å nyte hvert minutt. Koffertene er pakket, passene er klare....Det er kanskje litt spesiellt å få seg ny jobb for så dra på ferie rett etterpå men de var klar over at reisen var bestillt, men heldigvis for meg ville de ha meg da jeg har jobbet med akkurat det samme nå i hele sommer som de hadde behov for. Flaks for meg!

Kemer here we come!