Jeg føler denne bloggen har kommet til veis ende.
En noe trist men samtidig en lettende følelse.
Jeg har rett og slett ikke mer å by på. Vel, jeg er en dame som aldri blir tom for tanker, bilder og ord, men i de siste mnd har hele lysten rett og slett forsvunnet. Jeg har tenkt over dette en god stund nå, å har kommet til konklusjonen om at Living white legges død.
Jeg leser jo andres blogger å jeg ser en utvikling jeg ikke liker. Det har blitt til altfor mye krav om å fornye seg hele tiden, man skal ha man må ha å den trenden klarer ikke jeg å følge opp om. En ærlig sak. Jeg prøvde gå litt vekk fra dette å jeg hadde en ide om at jeg kunne faktisk vinkle bloggen med å blande inn en evig suppe av interiør, foto, mitt liv, artige hendelser såvel som triste, reiser, mat og andre saker og ting. Rett og slett skrive om livet slik det faktisk er uten å bli til en rosa boble. Det skulle være en blogg rett fra levra, en skikkelig nordnorsk go`en å det har det vært lenge - før blogglysten døde.
En annen grunn er at jeg syns konstruktiv kritikk kan være på sin plass noen ganger men både jeg og andre bloggere jeg besøker, får rett og slett så mye surt at jeg mister all glød og lyst til å skrive noe som helst. Jeg er forundret over alle disse voksne menneskene som har glede av å gå inn for å være ekle mot andre. (gjelder mange blogger jeg leser)
Jeg har jo fått spørsmål om hvordan jeg orker å holde på med så mange negative sjeler som spiser kommentarfeltet, men jeg har oversett det fordi jeg vet best hvem jeg er uten at en villt fremmed skal synse og tro. Jeg har beholdt troen på hvem jeg er men en del av gleden dør ut med parasitter etter seg. Men bevares, de fleste der ute er ultra mega giga koselige mennesker jeg er superglad for å ha "blitt kjent med".
Men tilslutt forsvant den gløden jeg burde ha,
å har jeg ikke glød i en blogg er den død....
Min tanke da er:
Da jeg føler jeg kan være meg selv fullt og helt blir ikke min blogg det jeg skulle ønske den var. Jeg kan ikke være noen annen enn den jeg ønsker å være å føler jeg at jeg ikke kan være meg selv er det berdre i si stopp.
I det siste har det blitt kun bilder fra min side, så tanken på å gå over til en ren fotoblogg har slått meg. Men tiden får vise om lysten kommer, å kommer den blir bloggen fra en annen vinkel enn i dag.
Kanskje jeg gjennoppstår en vakker dag i en annen form.
Jeg er takknemlig for alle venner jeg har fått gjennom Living White, jeg er superglad for alle dere som har sendt meg mailer gjennom disse år på godt og vondt. Tusen takk for alt dere delte med meg. Det setter jeg pris på. Bloggen har gitt meg mye godt, jeg fikk meg jobb gjennom den engang, jeg har ledd og grått meg gjennom innleggene deres. Jeg har plukket opp mange ideer takket være dere å jeg har fått snille sjeler til å sende meg ting fra IKEA som jeg skrek om hjelp om. Jeg har vært så heldig å få lov å gi vekk masse fine ting gjennom bloggen min takket være butikker rundt om. Er det noe som er artig er det å gi vekk gaver, det gleder meg å gjøre andre glad.
TUSEN TUSEN TAKK!
- Gjertrud -
❤
22 kommentarer:
Lykke til videre ute i den virkelige verden :)
Denne bloggen var en av de første jeg kom over og har vært fast leser siden.
Å nei! Det syns jeg er veldig trist. Håper du kommer tilbake med ny gnist om ikke så lenge! Stor klem til deg, Gjertrud!
Dette var jo en trist beskjed. Har virkelig koset meg med denne bloggen, og fått mange tips og ideer fra deg. Lykke til videre til både deg, kjæresten og snuppa. Klem fra Vigdis i Larvik
Hei !
Så leit at du avslutter bloggen.Har fulgt bloggen din lenge og takker for fine bilder og masse inspirasjon.Du har vært raus og delt mye, men det er alltid noen som er misunnelig og sprer edder og galle. Noe du IKKE har fortjent.
Jeg har kost meg med alle dine morsomme historier. Liker din humoristiske sans og kommer til å savne dine innlegg. Kanskje du ombestemmer deg etter ferien i syden. Uansett hva du gjør,vil jeg ønske deg alt godt videre.
Hilsen Irene
håper bloggen din kommer tilbake igjen, i en eller annen form...kommer til å savne innleggene dine!!!
klem fra tara:)
Hei Gjertrud:)
Synd å lese dette, men jeg skjønner godt hva du mener. Blogging er et overskuddsfenomen og en tidstyv og jeg må jo si at det krever sin kvinne å holde det gående i år ut og år inn dersom folk forventer at man skal fornye seg - hele tiden ha nye ting - hele tiden være spennende og nytenkende. En Weblogg er jo tross alt en dagbog på nett, og det skulle vel ikke være nødvendig at man skal prestere i en dagbok? Sånn blir det kanskje likevel...
Tror det kan være godt å ha pause fra bloggingen nå og da, og så håper jeg at du kommer tilbake i en form som passer for deg før eller siden. Du må også ha en superduper ferie i KEMER:) Hadde gledet meg til å høre hvordan det blir, men da får jeg kanskje ikke høre om det likevel? GOD TUR og GOD KLEM...
PS: Sånne anti-blogge-kommentarer bryr jeg meg ikke om lengre... Men jeg skjønner jo at det kan være fristende å legge opp dersom det blir for mye av denslags!
blir å savne alle de fine bildan fra Tomasjordneset:))
Anne-Grethe
Takk for alt du har gitt av deg selv, du har hatt en fin, inspirerende og personlig blogg som det har vært kjekt å følge med på! Virker som om du nå har "landet" og det fortjente du! Lykke til videre! Du vil bli savnet!
Mvh Anne
Dette var trist! Du var en av de første bloggene eg fant ute i den store verden, så det blir rart og ikke kunne lese noen nye innlegg fra Nordens Paris :-( Men uansett, lykke til med både jobbsøking og evt ny blogg!
Jeg synes det er positivt at du nå legger ned loggen din. Har fulgt med den ei stund og sett utviklinga i livet ditt. Spennende lesing, du har tatt oss med på både opp- og nedturer. Og for å si det slik, nå ser det ut til at du har fått deg et liv. En mann du er glad i, ei datter som har fått det bra på skolen. Takket være ei mamma som har stått på. Du virker lykkelig, Gjertrud! Lykke til videre i livet ditt <3
nei fan.. det mener du ikke !!!
nå.. jeg skjønner deg godt.. du har fått andre ting i livet ditt som betyr mer enn en blogg :))
Lykke til snuppa:) stikk nå innom å si hei en gang i blandt:))
klem fra mæ
Jeg skjønner deg og valget ditt veldig godt ut ifra det du skriver. Ønsker deg lykke, lykke til videre i livet! Blir trist ikke å få følge deg lenger. Håper du lar bloggen din bestå, selv om du ikke lenger kommer til å publisere nye innlegg...
Lykkeønskninger fra Pernille
Hei Gjertrud! Ser at du har vært litt mindre aktiv i det siste. Synd at du legger ned, kommer til å savne deg - og ikke minst de fine bildene du hadde. Takk for det du har bidratt med, og lykke til videre. Noen ganger er det rett å sette punktum, og det er deg det handler om.
Klem fra hannem.
Hmmm,dette var kjedelig...men jeg skjønner deg godt. Kommer nok innom her likevel,av gammel vane.....for å se om du ombestemmer deg :) -kos deg på ferie da,og lykke til videre !!! Klem fra Bodø.
det kommer litt an på hvor mange sider du skal ha i boka, den tar max 1000 bilder...den siste boka mi kostet mellom 600 og 700 kroner, den inneholder 6 mnd av bloggen...dette er inkl. frakt:) syns ikke det er så dyrt...jeg TROR det tok ca 2-3 uker fra jeg bestilte til den lå på posten...betaler ikke toll forresten:))))
lykke til!!!
klem...
Takk til deg og lykke til videre. Kommer til å savne de fine bildene dine.
Så kjipt da! Takk for en inspirerende blogg med utrolig flotte bilder!
Håper du blogger på igjen ved en senere anledning. Lykke til uansett hva det blir til<3
Uff og uff, men jeg skjønner deg godt, Gjertrud! Håper inderlig du velger å fotoblogge om ikke annet. Du er en drivende dyktig fotograf! :-)
Det går opp og ned med bloggelysten, og da får en bare innrette seg deretter...
Selv har jeg av ymse grunner opprettet en ny blogg som ikke er like lett tilgjengelig som den gamle. Velkommen innom om du har lyst :-)
God helg til deg og dine - og riktig god tur til sydligere strøk :-)
Hilsen og klem fra
søringen Irén
Lykke til med nye veier, Gjertrud! Kanskje du kommer tilbake på nye måter? En gang må man jo slutte, kanskje... Jeg har tenkt mange ganger på at dette med interiørblogging noen ganger kan føles som et evig jag etter nye ting, man må være in og man må forandre. Så lenger man klarer å holde seg på jorda går det nok bra. Anyway, Howard er best, og fantastisk ;) Jeg er kjempefornøyd!! :) Ha en god søndag og kos deg med din lille familie. Klem fra Katrine
Hei! Dette var trist. Du var den første interiørbloggen jeg oppdaget, og grunnen til at jeg startet, faktisk :) Men jeg forstår deg inderlig godt. Og er så enig i det du har oppdaget; virker som man må fornye seg hele tida, kravene er blitt store, og jeg har selv mistet lysten. Ønsker deg masse lykke til videre - nyt hverdagen uten blogg! :) Klem
Lykke til videre. Bloggen din vil bli savnet. Hilsen Lina
Legg inn en kommentar