Fjellski here i come

Jeg er bare superhappy, superglad, superforelska, super...

jeg er super glad rett og slett.

Enkelt og greit.

I går fikk jeg meg skiutstyr av min kjære, noe jeg egentlig har ønska meg lenge men det har liksom blitt kokt bort i kålen å bare blitt med praten.

Tusen tusen megatakk, du er verdens beste!

Jeg gikk mye på ski som barn men i voksen alder har det mest blitt nedoverski da jeg har fått noen planker på bena. Jeg ønsket meg fjellski for jeg har store planer om å bli skogens dronning igjen. Det ble jo egentlig helt feil at min datter har ski så skal jeg løpe etter, så jeg tror det er ei lita ei som blir nokså glad sammens med mor da hun kommer hjem igjen i morgen.

Hva er vel mer beroligende og avslappende enn å sette seg et mål om å nå en fjelltopp, slite seg opp for så å sitte og nyte hærligheten på toppen, å kose seg med det man har i sekken? Vi har lagt en liten plan for hva vi skal på mandag og tirsdag, å jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å gå på vår aller første skitur som familie. Han har muligens vanskeligheter med å se for seg meg som fjellgeit oppetter fjellsia men da får han kanskje sett en annen side av meg :) Jeg har plukket ut et passe vanskelig fjell vi skal opp på, å jeg skal dokumentere alt for mr.Canon skal være med.

Nå som jeg endelig har fått noen flotte ski lover jeg meg selv, han, dere, alle sammen at jeg skal bli flink til å bruke dem. De skal ikke settes bort i en bod.

Her i Tromsø er det strålende vær i dag så egentlig burde jeg vært ute å tyvtrent mens han er på jobb. Det er jo tross alt noen år siden jeg hadde ski på bena....Får håpe mine gamle kunstner ikke er glemt å jeg kan løpe som en gaselle med Vikafjellski oppetter fjellsidene uten at han reagerer verken på kondis eller stil ☺