...slik du vil andre skal være mot deg.
Det får være dagens tema.
Jeg har tenkt å skrive om dette med å være snill mot hverandre, ta vare på hverandre, akseptere hverandre og respektere hverandre slik vi faktisk er. Vi er alle forskjellige individer i dette bloggsystemet. Vi har alle våre måter å reagere på og takle ting på. Jeg har sett tendenser her i bloggverden hvor folk ikke er så snille med hverandre. Hvorfor er det slik? Er folk sjalu på andre? Om du missliker en blogg eller et menneske, må man da spy ut sure oppgulp? Er du klar over at du kan såre folk selv om du er en ukjent og anonym? Hva får man ut av det? Om du ikke liker en blogg, er det enkleste å gå videre til neste. I bloggverdenen har vi forskjellige ting vi skriver om, noen skriver om familie, andre mat, reiser, interiør, barn og foto. La alle ha sin greie, det er dems blogg, ikke din!
Så Det hvite hjertet får en klem av meg i dag!
Den fortjener du kjære bloggvenn.

Det er ikke bare i bloggverden man skal være snill. Man skal være snill med hverandre i hverdagen vi lever i også, til de vi faktisk har rundt oss i vårt virkelige liv. Jeg skjønner ikke de som går inn for å være vondest mulig, de som virkelig spytter og tråkker på andre mens de ligger nede. Skam dere. Hvordan ville dere likt å blitt behandlet slik? Om noen sier de er glade i deg for så tråkke på deg etterpå, skikkelig hardt og sier det styggeste de kan komme på, hva oppnår de med det? Jeg kan være sint og sur selv, men jeg sier aldri ting som kan såre andre. Om jeg mener det ene eller andre, kaller jeg ikke folk ting og jeg tråkker ikke en som ligger nede enda lengre ned.
Om vi mennesker her på jorden sa til oss selv hver dag, vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, tror jeg verden hadde kommet langt på vei. Jeg vil i allefall ikke være den som kaller folk ufortjente ting. Konstruktiv kritikk tar jeg mer enn gjerne i mot, å det gjør nok flesteparten av oss, men noen går for langt, noen tråkker rett og slett over streken.
Har man noe uoppgjort med noen bør man ikke synke så lavt, rydd heller opp og vær stolt av hvem du er. Om jeg sier stygge ting til en venninne av meg eller til en blogger, uansett hvem, hva om det skjer det mennesket noe, å da skal man gå rundt å tenke på at det siste jeg sa var sånn og sånn? Jeg vet ikke om jeg kunne levd med tanken om å aldri fått gjort opp for hva jeg evt. hadde gjort. Jeg liker ikke uvennskap, jeg liker ikke at ting er uoppgjort.
Noe å tenke over!
Så har du noen du har gjort eller sagt noe dumt og feil til, grip dagen i dag til å kontakte den personen å si unnskyld, tenk om noe skjer det mennesket å dette er det du sitter igjen med av minner? Å leve med uoppgjorte ting kan ikke være lett i etterkant om noe intreffer.


Ta vare på de du er glad i,
livet er for kort til annet.





























