Tiden er kommet for å avsløre hva TV2 var/er. Jeg har bare måttet holde meg fra å fortelle det før jeg fikk den siste brikken på plass å var sikker på at det skjedde og drømmen ble sann. Det har jo klødd i fingrene mine etter å skrike ut hva som skal skje. Jeg er normalt sett dårlig på å holde på mine egne hemmeligheter men denne gang måtte jeg vente litt.
Jeg får ta alt fra starten. Året er 2005 hvor jeg skal på date med en mann som har fenget meg fra a-å. Denne mannen jobber i Tv2.....(så der har dere den store stygge gåten) Det er altså han som er på Tv og ikke jeg. Men det var artig å høre på at jeg skulle være med på Bonderomantikk, korist til Jørn Hoel og Talentiaden osv...Kreative damer:) Tippingen deres startet jo med denne berømte konvolutten, å jeg kan jo avsløre at inni den var det 7 års gave til lille Caroline:) Han syns jo det var morsomt å se kommentarene selv og sendte meg bilder for å terge dere litt til som jeg la ut på bloggen. Vi har kosa oss masse med dette. Ikke meningen å dra det langt men jeg følte jeg måtte vente med å fortelle dere alt til jeg viste 100% sikkert at han faktisk kom.
Jeg husker det som det var i dag hvor jeg virkelig gledet meg til å treffe denne personen jeg hadde møtt over nett. Det var tidlig vår og det var mange sommerfugler i luften. Det var en spenning som var til å ta og føle på rett og slett. Det er ikke hver dag heg møter meg selv i døren men i dette tilfellet gjorde jeg altså det. Vi møttes og det sa pang for begge der og da. Jeg var verdens lykkeligste å var 100% sikker på at jeg hadde funnet mannen i mitt liv, så sikker at jeg pakket flyttelasset og reiste etter vi hadde vært sammen en stund. Jeg var fremdeles like forelsket men ting skjedde og det var ikke tiden for oss. Jeg var utrolig utrolig lei meg. Jeg husker jeg stod på flyplassen hvor jeg reiste fra han hvor han sier etter å ha gitt meg ett farvelkyss: vi sees igjen en dag......
Jeg ble sittende ulykkelig og alene igjen etter mitt valg den gangen, men tankene klarte aldri slippe taket. Det var en rett avgjørelse jeg gjorde den gangen, men jeg har aldri fått fred i mitt sinn i etterkant. Det var noe spesiellt mellom oss som jeg aldri har sett hverken før eller siden. Vi var som en hånd i en hanske. Vi beholdt vårt gode vennskap da vi skiltes som venner og har vel siden 2005 snakket på telefon sporadisk og sendt noen sms til hverandre.
Månedene gikk og årene gikk like så. Mine tanker har gått til denne mannen som tok ♡mitt for 4 år siden med storm mange ganger. Ingen av oss har vel klart glemme eller legge bak oss hva som skjedde denne hærlige våren & sommeren i 2005. Men klart da det har gått så mange år har jeg tenkt at denne avsluttende settningen med "vi sees igjen" det vil ikke skje, jeg må jo bare gå videre. Jeg gjorde det. Jeg prøvde det jeg kunne. Livet kunne ikke stoppe mere opp enn de 2 årene i etterkant av bruddet. Som dere vet var jeg på ett par dater på nyåret med en hyggelig mann. Alle brikkene fallt ikke på plass så jeg måtte rett og slett bare gi beskjed at dette er ikke rett for meg. Jeg vil ha brikkene til å utfylle hverandre. Så skjer det fantastiske bare to dager etterpå. Her ringer mannen fra 2005 og sier han klarer ikke slutte å tenke på dette å vi må møtes igjen. Jeg trodde jeg holdt på å svime av. Skulle det virkelig skje? Jeg som hadde ventet så lenge og rett og slett gitt opp?! Skulle vi få en ny sjanse?
Jeg hadde hele tiden disse tre under med meg på min vei. Jeg har trodd og håpet.
Men klart, for hvert år sank det håpet.
Men klart, det har gått 4 år, mye har skjedd med både meg og han på såpass mange år så vi velger nå å møtes denne helgen 20-22 februar for å se om vi finner tilbake der vi var i 2005. Vi har i allefall fått god tid på å tenke oss om skal vi si det slik. Vi har forhåpentligvis lært litt begge to. Det er jo ett ordtak som heter
gammel kjærlighet ruster ikke.
Jeg har hatt sånn flaks i det siste at den dagen han ringte trodde jeg ikke det var sant, da han sa jeg kommer, jeg må møte deg igjen....Jeg kunne ikke ønsket meg noe annet der og da. Flaksen min føltes fullkommen, jeg manglet kun jobb. (å det har jeg jo også får meg fra mandag 23.02.)
Nå er endelig helgen kommet, 4 år er borte så det blir spennende å se om den fantastiske gnisten vi hadde er her. Jeg blir borte fra bloggen i helgen da jeg har mye å ta igjen her, fire hele år. Det kan gå bra og det kan gå rett vest..... Går det ikke, har vi i allefall prøvd!
Nå reiser jeg på flyplassen for å møte min store kjærlighet, håper han er det enda...
Vi sees igjen..
