Canon you can, can i?

Jeg har fått lyst på nytt kamera jeg av en eller annen årsak. Det bare ramlet over meg i kveld. Kanskje er det fordi Emmeline fikk meg til å tenke over diverse kameratyper? Hva vet jeg.
Jeg holder på å se på dette som jeg tror kan være noe for meg.
Får se hva jeg gjør. Er det kanskje en eller annen sjel der ute som har Canon 1000D der ute?



Jeg har jo ett Nikon i dag som jeg er veldig fornøyd med, men jeg har lyst å føle meg new med både Mac og Canon. Syns det er ok å bytte merker jeg, byttet nettopp mobil fra Nokia til Ericsson. Like før jeg kjøper meg svart skinnsofa og sorte stresslesser kanskje? Nei, ingen fare for det men det er litt artig av og til å snu på flisa





Bortsett fra tankene er det stille her hos meg i kveld. Caroline sover på sitt rom og Gremlings sover ved kjøkkenbordet opp ned med 4 labber rett til værs. Det er altså så koselig med dyr. Jeg er utrolig glad i alle dyr ser vi vekk fra edderkopper, så å kunne ha en liten skjønn skapning på lån syns jeg er utrolig trivelig. Å jeg ser jo ungen blir superhappy av det også. Det er noe med barn og dyr, jeg har troen på at lærer dem fra starten av å behandle dem, respektere dem vil dem bli gode mennesker. Jeg tror at de som er glade i dyr kanskje får mer emati enn andre. Det er i allefal ikke skadelig å vokse opp med ett hårete vesen. Lurer på hva eieren av hunden tenker. Hun ringte meg i sta, en koselig trønder. Hun sa at hun hadde rett og slett ikke sett hunden sånn her, den ser jo rett og slett forelsket ut. Å da din datter går herfra etter å ha vært ute med den, renner tårene på hunden, å det har jeg aldri sett. Hun sa at det hele ender vel med at dere må overta hunden for makan til kjemi har jeg aldri vært borti.

Legebuksa mi

Fikk ett spørsmål angående favorittbuksene. Jeg kan vel bare kalle dem for legebuksene mine fra nå av? Så har du en kjekk lege, å vil ha en unnskyldning for å oppsøke hjelp, trø på deg ett par Robin`s Jeans, voilla du får konsultasjonstime og seriøs hjelp. Må le litt for meg selv, ser for meg at vi tar vekk englevingene i baken og tilfører ett røde kors merke istede, hihi.
(for den som ikke tok denne, les ett par innlegg under om legebesøket mitt). Eller som leger uten grenser? Kan vi kalle det Gjertrud uten grenser med Robinsen på? Eller Gjertud uten sår i baken, har du sett på maken?



Disse buksene er bare helt nydelige på. Du kjenner nesten ikke at du har dem på deg, nydelig kvalitet og er fylt med stretch. Jeg liker ikke bukser uten stretch, da føler jeg meg fanget i min egen kropp om jeg kan si det sånn.

Buksene får du kjøpt bl.a på Høyer, Sjølyst i Oslo. Da det er sagt må jeg si at jeg vanker enda i mine 3 Robin`s, men jeg har "beskyttelses-truse på" (det vil si noe som dekker hele bakenden) slik at jeg slipper legge meg helt inn på fulltid på legekontoret:) 100% stilling som passient :) Hørtes jo ut som den rustningen jeg må ha på under. De fleste reagerer vel neppe på disse knappene der bak, det er nok bare jeg som er rimelig spesiell bak-i-dær ;)



Nok om den delen av meg og over til min datter. Jeg må bare fortelle historien om Gremlings, min datters favorittdyr om dagen. Den er bare en så skjønn hund. I dag gikk hun tur med den. Senere på dagen måtte vi ut for å levere Ellos pakken, da måtte vi passere selveste Gremling`s sitt hjem. Da var eierene der og på tur bort. Dem kunne fortelle meg at da Caroline leverte den etter hver tur, stod hunden igjen i vinduet og gråt opptil ett par timer. Hun sa det kom faktisk skikkelige tårer fra den. Det var nesten rørende å høre på. Dem sa at hunden aldri hadde reagert sånn før. Noe så flott å høre at de to virkelig har funnet kjemien. Siden dem skulle bort fikk ikke Caro gå tur, hun gråt og eierene sa at om dere vil passe han til kl 18 så skal hun da få han med seg. Så nå sitter vi her, Gjertrud, Gremlings og Caroline. (for ett gjeng) Men koselig er det, savner virkelig å ha dyr. Det pussige er at Caroline ikke reagerer på hunden.

Litt oppdattering. Caroline spurte eieren om Gremlings kunne overnatte hos oss, å det var greit, så i natt har vi en venn i fotenden av senga.

Men nuhh er det taco aften her på havet. Husk å kose dere riktig mye alle mann. Noen bilder av Carolines nye bestevenn

Mac hjelp

Ja som dere skjønner sitter det en jente i Tromsø og gleder seg til Mac`en kommer i hus på tirsdag. Jeg har noen spørsmål til dere som vet. Hvordan bilderedigeringsprogram er det å anbefale? Jeg liker holde på med bilder, så dette er noe jeg nesten må ha. Ligger det noen i selve maskina? Jeg vil rett og slett ha råd og tips fra dere der ute som allerede er i Mac`ens verden og vet mer enn meg angående bilder og redigering. Kanskje det er noen gratis programmer man får lasta ned???

bak-i-dær

Å hiv og hoi, da har jeg vært hos legen, min egen lille Snåsamann. Jeg har fått konstantert kraftig streptokokkbetennelse, å han sa hadde du gått lengre nå hadde du blitt kjempe dårlig og sengeliggende. Jeg tror vel aldri jeg har vært så glad før for å se en resept komme ut av en skriver på ett legekontor. Nuh er snart smertene over. Jeg tenkte lage en liten historie ut fra dette legebesøket mitt mens jeg er i gang, en nokså artig historie (syns jeg selv da). Jeg tar meg jo ikke så veldig høytidlig så det går nok greit å dele med dere.

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg har en ung sjarmerende lege, å jeg er ikke glad i å gå til lege uansett sjarmerende eller ei, men noen ganger må man oppsøke dem. Jeg har vel det som kalles manisk legeskrekk.



Men det som er, er at legen min alltid ler og smiler da han ser meg. Tenkte på det i dag da jeg var ferdig inne hos han, hvorfor er det egentlig slik? Jo det er egentlig nokså logisk. Jeg er vel det du kan kalle for en av hans mer artige passienter, ikke artig fordi jeg sitter der og forteller vitser men jeg sier kanskje mye rart og er jo nokså flau da jeg er der. Blir alltid møtt med latter og smil hos han. Han blir nesten lattermild bare han roper opp navnet mitt på venterommet. Han er vel superspent på hva han skal få oppleve denne gang på lik linje som jeg er superspent på hvordan det skal gå der inne.



Jeg må fortelle dere om en gang jeg måtte oppsøke hans hjelp. Det er noen år siden å jeg satt veldig mye hjemme, i samme stilling i sofaen foran dataen. Tiden gikk å etterhvert fikk jeg to små sår på hver side der bak (dere vet). Sårene ble værre og værre for hver uke, å jeg tenkte at guuuud nå har jeg fått sittesår. Jeg turte ikke oppsøke lege, for da måtte jeg jo dra av meg buksa så han fikk se, så jeg smurte og smurte, jeg prøvde tippe over på sofaen for å forandre stilling, men sårene var der uansett stillinger jeg prøvde. De ble større og større å det var skikkelig vondt tilslutt å sitte.

Siden jeg ikke turte oppsøke hjelp var jeg inne på å kjøpe meg en sånn her sittering som er laget til egentlig eldre mennesker som har ligge og sittesår. Jeg var nærmest på nære nippen til å bestille meg en sånn ring da jeg fant ut at det ble nesten for dumt at jeg på 31 år skulle ha sittesår og bruke dagene mine til å sitte i en ring beregnet for eldre mennesker. Jeg ble desperat og ringte legen å bestillte meg time. Jeg hadde nå gått 6 mnd med sittesår :)

Jeg ankom legekontoret nokså liten, flau og egentlig helt fra meg. Hva kan jeg hjelpe deg med i dag Grimsbo. Vel, sa jeg, du vet ræva, nei rompa, ehh, bak-i-der (alt ble bare galt) jeg har sittet så mye hjemme nå at jeg er sterkt redd for at jeg har fått sittesår, sa jeg. Legen lente seg tilbake i den blå stolen med armene bak hodet, jasså, sier du det du! Ja sa jeg, å jeg holder ikke ut mer. Du får legge deg på benken da Grimsbo så skal jeg se på sittesåret ditt! Jeg gikk i sneglefart mot den lange benken med det hvite papiret på...la meg motvillig ned på rygg. Du må snu deg på magen Grimsbo skal vi undersøke "bak-i-der". Der lå jeg. Der stod han. Over meg, klar for å se på ræ..bak-i-dæren min. Du må kle av deg Grimsbo. NÆHÆ sa jeg. Jo det må du skal jeg se på sårene. Jeg kom på at jeg hadde favorittbuksen på meg som var fylt med stretch og vidde, så jeg tar skippertak i begge midjene på buksa og kjører buksa noen cm ned mens jeg sier: ser du nåkka no? Nei, sier legen. Jeg drar i den litt til. Enn no??? Nei. Sånn varte og rakk det, jeg så han ble utålmodig, men jeg nekter rive av meg hele skiten. Etterhvert fikk jeg dratt ned favorittbuksa til han skriker dær!! Så tok han prøver, sendte det inn og jeg dro hjem enda flauere enn jeg var da jeg dro dit.

Skulle hive på ei maskin klær, å ble stående å se på mine favorittbukser, alle av samme merke. Med ett ser jeg noe og forstår hvorfor jeg har sår en viss plass. I alle buksene er det to knapper bak i hver baklomme, jeg måler og finner ut at det er der sårene bak-i-dær er. Så tingen er at jeg kun har levd i favorittbuksene mine i 6 mnd, vært allergisk til knappene i buksa. Så ergo var hele legebesøket unødvendig og jeg hadde ikke trengt gå igjennom sittesår senariet.
Hvorfor fant jeg ikke ut det der før? Der hadde jeg gått i ett halvt år, grua meg, oppført meg som en idiot hos legen....er det rart mannen smiler da han ser meg:)

I dag måtte jeg fortelle hvor ille jeg var i munnen til han, før jeg åpnet den å han fikk se nedi. Han satt og hørte på og lo, men det er pinlig syns jeg da man ikke ser ut og skal flashe seg for en sjarmerende lege. Jeg fikk medisin, takk og lov. Helgen er reddet og det er bak-i-dæren min også :)

Legebesøk

God morgen til dere alle.
Fisj og æsj, i dag klarte jeg forsove meg slik at jeg ikke rakk legen som har time man kan møte opp mellom 08.00 og 08.30. Jeg tenkte jeg får ringe å forklare saken og hvor vondt jeg har så kanskje. Joda, jeg har time 11.10 hos legen min i dag. Det ordnet seg heldigvis. Jeg kjenner jeg klarer ikke gå slik i helgen. Det er skjelden jeg har hatt så vondt i halsen, det er inntense smerter som går helt ut til ørene, jeg klarer ikke snakke eller spise normalt. Det kjennes ut som det er kraftig betennt nedi der. Jeg skjønner ikke hvordan det går an, ikke lenge siden jeg var syk, men jeg hørte at kyssesyka fører mye rart med seg, men dette hadde jeg ikke regnet med. Jeg har vært så opplagt og frisk som aldri før de siste ukene. Jeg er høyst oppegående og er ikke syk i selve kroppen, det er kun i halsen jeg er dårlig. Så jeg er ikke sengeliggende eller har feber. Nå håper jeg han skriver ut en vidunderkur til meg og at jeg kan synge for full hals i morgen og prate med verden rundt meg.

Ice ice babe...

Det var Jenny som skrev til meg i dag at jeg måtte spise masse masse is, ok tenkte jeg, jeg prøver alt. Jeg dro på butikken. Det var like før jeg stilte meg foran babymathylla. Tanken på noe større saker som skulle passere etarholet var totalt fremmed. Alt jeg tenkte på var å få ting ned som er lett passerbar og som forårsaker minst mulig smerte. Det ble wetabix, nærmeste jeg føler jeg kommer babygrøt. Jeg syns dem er gode med H-melk og sukker på. Det er i allefall lett for meg å spise nå. Det fulgte med en haug suppe også fra butikken. Ungen masa om at vi skulle kjøpe taco, men jeg så ikke for meg en haug skjell som skulle nedover her nå for å si det slik. Jennys råd om å kjøpe is har jeg fulgt å jeg skal glefse det i meg. Tacoen må nok vente kjære Caroline!

Dusj-sjokket

Jeg må bare fortelle om en situasjon som hendte her i mitt hjem i går. Det skal mye til for å sjokkere meg for å starte med det, men i går må jeg innrømme at jeg ble både lang i maska og fullstendig handlingslammet!

På ettermiddagen tar jeg ungen med i dusjen, vi er der vel og lenge før jeg plutselig skvetter til. Joda, der står nabojenta midt på badgulvet og ser på oss! Seriøst, nummer en skvatt jeg noe så sinnsykt og nummer 2 så ble jeg fullstendig satt ut. Jeg fikk ikke frem ett ord. Noe jeg angrer dyrt og hellig på. Hva får en 8 år gammel jente til å bare gå rett inn til folk? I tilegg klarer hun skrike ut mens hun står midt på badgulvet: hører dere ikke at jeg ringer på eller??

Hvordan oppførsel er det der? Alle vet det er galt å gjøre sånt. Jeg vet at skulle hun våge å komme inn her på den måte en gang til, å da driter jeg i om jeg dusjer, sitter på do eller sitter i sofaen, da skal denne damen få høre meg! Virkelig! Sånt er direkte uforskammet og frekt.

Hva hadde du gjort om det var deg som dusjet i går og dette hendte? Hva hadde du gjort? Sagt? Hvordan hadde du handlet?

Stille som en mus

Så var det påàn igjen (synge) I går kom halsbetennelsen gradvis, plutselig gjorde det bare kjempevondt her jeg satt. Det er tungt og vondt å prate i dag, så jeg skal være stille som en mus, ikke si ett ord. Jeg får heller vifte med armer og bein for å gjøre meg forstått for min lille datter. Min date hadde med seg denne esken engang han var hos meg, så jeg kjørte i meg en kopp her nå i sted å håpet jo på en slags mirakelkur her jeg satt, men jeg er like ille i halsen som før veska ble konsumert. Skal være 650 mg paracetamol i en kopp men jeg biter rett og slett ikke på.


Dagen i dag blir brukt til kos så godt det lar seg gjøre. Jeg har tatt frem ett nytt duftlys, de lukter så godt. Dem kommer fra Voluspa og er supergode. Jeg har ett som står på soverommet, det dufter kjempegodt, å det uten å være i bruk. Så kommer dere over lys fra dem, kjøp!


I dag var jeg bedt på lunsj av en av mine bloggvenner men jeg tror jeg må bli her. Ellers måttet jeg sittet og sett på henne spise og drikke, uten å si ett ord. Neppe så trivelig, så kjære kjære M vi får ha den tilgode. Nå har jeg gått over på litt kaffe her...


Ahh, jeg skal være så glad den dagen dette dyret her forlater meg. Jeg har sittet og sett på tilsammen 4-5 lånepc`er fra Elkjøp. Låne pc nummer 20, nummer 32 osv. One week to go and your out ditt svarte beist :)

Jeg har plassert min blogg i Tromsø på bloggportalen Bloggurat!

Hvem?

Oh yes, Elkjøp har nå kontaktet meg å det ser ut som min kjære sexye maskin kommer hjem til meg allerede neste uke. Så da håper jeg hele uken og helgen bare raser avsted og går i en forrykende fart. Men, jeg sliter jo konstant med dårlig samvittighet siden jeg valgte Mac fremfor Pc. Men det kommer jo til å bli ett kanoninnlegg den dagen den kommer hjem her....om jeg får til å blogge da:)

Jeg har noe jeg må tilføye her: Ehem, jeg har vært så satt på hvitt i hodet mitt at jeg tenkte denne var hvit men den er lys lys grå. Sånn kan det gå når man er spinnvill!!! (link)


Jeg har sett meg ut 2 små nett-pcèr som jeg kunne kjøpt til Caroline, så har hun sin egen Pc å jeg slipper legge Mac`en min i skjelvende barnehender. Så jeg tittet på disse to, dem tror jeg nok hadde falt i god jord hos henne. Dem har jo en nettside på skolen dem er på for å lære mye forskjellig så det er jo ikke tvil om at Caroline har behov for å ha en egen liten rosa eller hvit maskin. Caroline har jo bursdag i februar, så det ville vel vært den perfekte gave. Eneste aberet er jo at jeg er en arbeidsledig kvinne enda, så å kjøpe henne noe så dyrt spørs vel om jeg klarer. Hvem av disse syns du var finest? Må bare høre hvem dere hadde kjøpt...

Iskalde mennesker

Jeg våkner med grøss og gru i dag, noe av det første jeg leser da jeg åpner VG`s nettside (kan leses her) er en 35 årig mann som har kastet sin 4 års lille datter fra Melbournes høyeste bro i Australia. I bilen satt også hans 2 andre små gutter. Det kan leses at grunnen til at faren gjorde dette er i krigen om foreldreansvaret ovenfor barna som pågår. Drapet fant sted midt i mogenrushet foran sjokkerte øyenvitner hvor desverre ingen andre bilister rakk å reagere før det var for sent.

Seriøst, hva får ett fars hjerte til å gjøre noe slikt mot sitt eget barn? (eller uansett hvem sitt barn) Er dette virkelig for å hevne seg til moren? Skal det være straffa at får ikke jeg, får ikke du? Jeg syns jeg leser så mye slike saker hvor far går amokk da ett forhold ryker og hevner seg med å ta livet til barna eller mor selv eller rett og slett bortfører barnet

Hvorfor virker det som det er flest menn som gjør disse handlingene da samboerforhold ryker og det blir uenighet? Er dette noe samfunnet bør ta tak i? Er det fordi fedre føler færre rettigheter at det er slik? Hva kan forandres i lovverket for at begge parter kan føle seg likestilte? (jeg får legge til at damer også går amokk, men at i barnefordelingssaker er det menn som er mest i fokus) etter min forståelse.

Ut av skapet

Jeg ble utfordret av Hilde " Tre prinsesser" til å vise dere hva jeg har i badromsskapet mitt. Well well, here it goes.

En periode hadde jeg dilla på parfymer men nå er det disse som står igjen. Burde nok vært litt oppdattert, men men. Favorittene er de 3 foran i rosa/lilla nyanser.


Her har vi Carolines tannfe boks som hun fikk i dåpsgave hos Petter. Her har hun liggende sine første tenner som hun mistet. Favorittklokken min fra M&M og favorittringene som ligger klar. Mine favoritt øreringer kjøpt i Bulgaria hos en gullsmed ser dere også her. Dem har jeg blitt utrolig glad i. Jeg er med andre ord glad i litt glitter og stas ;)


Chanel fundation er noe jeg ikke kan leve uten. Det er den beste jeg har hatt å er livredd for å gå tom. Skålen under er arvegods fra en av mine gudmødre. Her har jeg diverse småting.

Da gir jeg rett og slett utfordringen til dem som er innom om å vise hva DU har i ditt skap. Lykke til.

For fulle seil

Jeg må jo fortelle at pakken kom i går. Skoene og veska går rett i retur. Skoene var fine men passformen var ikke laget til mine smekkre ben om vi kan si det slik. Vesken så ikke ut i måneskinn så det ble en enkel match. Retur next!

Men denne tunikaen beholder jeg. Jeg måtte le for meg selv i går da jeg prøvde den. Jeg så for meg to ting. Det ene var at jeg kunne sette seil med Christian Radich, jeg ville gått i ett med hele skipet og det andre er at jeg faktisk kunne ha gått på terassen her, kasta meg utenfor i tunikaen og fløyet til byen sammens med måsene som en annen flaggermus. Da jeg tenker meg om finnes det heeeelt sikkert en flaggermustype som heter Gjertrud (for dere som husker svartspetten og den historia der)

Caroline har fått seg en ny venn. Hun kom hjem her en dag og fortalte hun hadde vært på butikken å kjøpt gotteri. Gotteri? Sier jeg, du har da ikke penger. Nei hun hadde tjent penger sa hun. Tjent? Jo, hun hadde begynnt gå tur med en hund i nabolaget å dem hadde gitt henne 20 kroner her å da bar det rett på Eurospar. Her er de to søte små. Hunden måtte hun vise frem her, å den var bare utrolig skjønn, kosete og nyskjerrig. Virket super snill.

Se på dette vakre fjeset da.


Vi er glade i dyr både Caroline og jeg men kan ikke ha pga hennes allergi. Hun har fått streng beskjed om å passe seg å ikke ta på den. Jeg orker ikke være en hysterisk mor her, hun har så godt av å ha nærhet til dyr. Dyr og barn er en bra ting mener jeg.

Men nå får jeg besøk av ei jente jeg ble kjent med på nett for 5-6 år siden, so long.

Æsj for en gris

Fra dagens VG
Jeg tror vi skal være glad vi ikke vet alt som skjer på kjøkken, restaurranter, gatekjøkket etc. Hadde vi vist det tror jeg vi hadde sluttet spise ute:) Ikke at jeg sier mange kjøkken i Norge er uhygeniske men jeg vet det skjer. Mattilsynet har jo stengt nokså mange restaurranter de siste årene. Så jeg håper jo at ansatte som vet om slike hendelser sier i fra. Det er jo direkte ekkelt å tenke på denne fyren som står og skraper opp pasta fra gulvet for så levere det ut til servering til sultne barn. Ikke engang jeg gjør sånt her hjemme om jeg mister noe, da kaster jeg det.

Har du opplevd skitne og uhygeniske spisesteder? Hva bør skje med serveringssteder som blir tatt? Bør dem få sjansen til å re-åpne igjen??? Eller bør vedkommende bli utestengt for livstid fra alt som heter offentlige kjøkken?

Kondomeriet

Sorry altså men dette må jeg bare skrive om. Jeg klarer rett og slett ikke la være. Jeg vet ikke om dere har sett denne reklamen eller tenkt noe særlig over den, men det er en forferdelig reklame syns jeg. Ikke for at jeg er noen nonne, men fordi jeg syns den er vulgær og upassende. En gang satt Caroline foran tv`n da den her kom på lufta, hva sier man da???? "Mamma koffør reste bordet". Nei du skjønner kjære venn....

Snurr film så skal jeg fortelle mer under her




Jeg hadde nettopp spist meg god og mett på fylt torsk med potet og ekstra Hollandaise saus, jeg gleda meg til å treffe sofaen med ett stort smell da jeg gikk fra bordet. Jeg nærma meg den store hvite Ikea sofaen og skulle akkurat til å sette ræva mi ned, da hun som bor under meg setter på den verste trash musikken ever. Hun satte det på max volum for å være sikker. Jeg velger kalle den sjangeren for "første-mann-ferdig-musikk". Jeg vurderte løpe ned å be henne dempe den. Det dundra og det slo, glassbordet vibrerte og jeg ble sittende og tenke: 20%..20%...20%. Jeg stusset, hvorfor i alle dager tenker jeg på 20%? Aha, jeg kom på det. Kondomeriet for svarten. Med ett fikk jeg hele reklamesnutten i hodet og jeg så for meg at jeg satt her i den hvite tunikaen fra Ellos som kom i dag, hvor jeg løp ned til henne under desperat: "kainn du skru av musikken?" -hæ "KAINN DU SKRU AV MUSIKKEN?". Vil nødig ha den opp ;)

Nei det der er en ekkel reklame...jeg fikk bare det synet for meg her nå nettopp da hun startet spille. Så jeg velger lukke ørene, lukke mine tanker for den teite kondomerireklamen, la bordet vibrere så mye det bare vil, men uten meg oppå!!!!!

Sett lyset

Herregud så godt å se stuen i dagslys igjen. Nå har jo solen kommet til Tromsø. Det vil si den står ikke midt på himmelen her og lyser men den kan skimtes i fjellene, så nå blir dagene noe lettere kan man si fremover. Bare å slippe kjøre på med full belysning her hjemme skal bli godt. Dessuten har det vært en utfordring å ta bilder i mørket her oppe noen mnd nå.

Oliventreet mit har klart seg utmerket i mørket, hvordan vet jeg ikke men det står her i all sin prakt og titter utover byen. Ett under må jeg si at ikke alle bladene har falt av. Men nå blir det sikkert mer frodig etterhvert.

Akk for ett dagslys! Men nå skal jeg snart løpe avgårde, skal hente Caroline på skolen samt hente en pakke jeg har ventet på. Det er skoene, vesken, barneteppet og tunikaen. Jeg er spent, jeg handler aldri klær på nett men tok en sjans nå, så jeg håper det går bra at ikke alt må i retur.

Her er det faktisk skjønt å sitte i sofaen om formiddagen å nyte utsikten. Er det noe jeg er glad i her i leiligheten min er det nettopp utsikten. Den er bare kanonbra! Bildet ble mørkt på grunn av motlys, men men. So long, nå stikker jeg ut en tur, kommer nok tilbake senere.

Mac

Sitter nesten her å små ler for meg selv. Vel, egentlig er det jo nokså små tragisk da men det er såååå viiiiidt låne Pc`n Compaq går rundt her på havet hos meg. Om jeg virkelig må ha en ny en før jeg får meg ny maskin blir det 5 lånepc`n jeg har siden november å da er vi over på noe seriøst tragikomisk. Det er ikke lenge igjen til den hvite sexye Mac`en flytter hjem til meg. Jeg håper på å få den i starten av februar. Men det er en ting, jeg kommer til å være drit redd for den....

...så redd at min datter stakkars, hun får holde seg til denne tingen da min kjære kommer i hus, eller en Apple i frukt tilstand.

Jeg har jo tenkt på det, om jeg har vært litt ego som valgte Mac. Hun er jo en racer på pc og laster ned spill og pakker ut og innstalerer som en mann. På Mac vet hun ingenting. Så tanken slo meg etter den var bestillt: var ikke dette Gjertrud litt ego av deg? Husker jeg stod på kjøkkenet å skjærte opp grønnsaker og hadde engelen på en side som sa: " dette var litt drøyt Gjertrud, du tenker ikke på barnet ditt som har stor utbytte av maskinen din? " Så djevelen på andre siden: " Noe må du da unne deg, dette har du fortjent. Hvor ofte kan du få en Mac? " Jeg vil jo ikke la henne holde på med en så dyr maskin....blir vel til at jeg må kjøpe henne egen pc. Jeg får litt dårlig samvittighet her jeg sitter. Egodyret.

Jeg må benytte anledningen til å si tusen takk til de komplimentene jeg fikk i det forrige innlegget. Det var jo nærmest rørende å lese at jeg betyr dette for dere der ute. Noen av dere. Jeg er utolig glad for å bli så satt pris på, så klem til alle sammen!!!!

Jeg føler jo jeg må svare på sp jeg stillte i forrige runde selv.

Hvor lenge tror du at du vil blogge?
Jeg blogger så lenge jeg koser meg med det og syns det er gøy. Jeg syns det er en super hobby på alle måter. Jeg elsker å skrive samt fortelle. Jeg føler også at jeg bør ha tid til det, å det har jeg all verden av nå i dag. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange flotte mennesker gjennom bloggen at pr. i dag ser jeg ikke for meg noen ending enda. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg heller ikke "blitt kjent" med dere. Så jeg er glad jeg heiv meg på den veddemålsuka som kommer under her.
Hvorfor begynnte du blogge og valgte skrive om det du har valgt som tema/kategori?
Jeg begynnte blogge fordi det var ett "veddemål" mellom meg og en venn. Han sa på spøk da vi satt og pratet om dem som ikke hadde noe liv og blogget hele dagen, om at prøv det en uke. Men som jeg sa, det har jeg ikke noen intr. av, å dessuten tror jeg ikke at jeg ville funnet noe å skrevet om i en hel uke heller. Så ble vi enige om at jeg skulle prøve. Var litt sånn motvillig at jeg logget meg på. Dette er nå 1.5 år siden og jeg vet ikke hvor mange innlegg både på denne bloggen og min gamle blogg.no adresse. Det begynnte med kun interiør derav navnet Living White, men har gått over til en blanding mellom alt jeg tenker på. Det kan være mye, alt fra to-ploms egg til menn og juletrær. Jeg fant vel ut at å vise bilde av sofaen min i 100 innlegg fort kan bli kjedelig, så jeg måtte spe på med litt mer, ergo sprite den opp med bruk av meg selv.
Hvor lang tid bruker du på din blogg pr dag?
Jeg har funnet ut at jeg bruker for mye tid nesten. Har ikke tatt tiden men jeg surfer jo nokså hyppig akkurat nå som jeg er hjemme arbeidsløs. Forandrer seg nok da jeg kommer meg i jobb igjen. Men jeg prøver så godt jeg kan å svare på de kommentarer jeg får, men får litt dårlig samvittighet da jeg ikke rekker over alle.
Hva mener du gjør en blogg bra?
Dette har jo helt klart med hva man interesserer seg for å gjøre. Jeg er glad i blogger med humor, hvor jeg kan trekke på ett smilebånd eller tre. Jeg er glad i blogger med innspirerende bilder eller saker som engasjerer meg.

Bloggoholic

The blogwoman
(trykk på bildet for å forstørre)



Jøssenavn. Kom over denne i dag. Sånt er jo skikkelig artig å se da, at jeg faktisk ligger der og vaker som nr 19. Men hyggelig, ja det er det så absolutt. Det viser jo at folk er innom her hos meg og trykker. Tenker på den tiden jeg begynnte blogge, jeg nærmest lo av bloggerene der ute så det alt startet med var dette ukesprosjektet mitt. Jeg skulle se om jeg holdt ut en uke å om jeg hadde noe å skrive om. Jeg har holdt ut 1.5 år å jeg storkoser meg med bloggen enn så lenge. Har spurt meg selv, tar det slutt engang? Å hva om det gjør det, det er jo mange år, timer, bilder man må da slette....var alt da forgjeves?

Jeg har noen spørsmål til dere jeg.
-Hvor lenge tror du at du vil blogge?
-Hvorfor begynnte du blogge og valgte skrive om det du har valgt som tema/kategori?
-Hvor lang tid bruker du på din blogg pr dag?
-Hva mener du gjør en blogg bra?

Skitten by

Tromsø kommune bør skjemmes

Dette bildet tok jeg i dag på vei til butikken på rømmegrøt jakt på Tomasjordnes. Men klart, man kan jo risikere å miste selve matlysta på veien. Dette er ikke utenfor hos meg bare så det er sagt, da hadde jeg klikket i dobbel vinkel og vel så det. Skulle jeg blitt møtt av dette synet hver gang jeg gikk ut og inn av min leilighet da hadde jeg låst meg inne, kasta nøkkelen på sjøen å blitt her inne!

Jeg har vært mange steder i Norge, men aldri i en så stygg by som det Tromsø er, å her har jeg valgt å bo:) Vet ikke hvor mange av dere som har vært her jeg, men jeg syns det er en skam å ta i mot turistene som kommer hit i sommerhalvåret. Hva er det som møter dem? Det er forfallne byggninger, veier som ligner på det som var på 1950 tallet, hus hvor malingen blaffrer langs husveggene. Andre byer pynter opp gatene sine med blomster om sommeren, men her i Tromsø må du lete lenge for å finne en grønn kvast med noe farge på toppen.

Men over til bildet og søppla. Her kryr det av fugler som selvfølgelig finner ett matfat ute av en annen dimmensjon, så disse posene her blir nok ihjelhakka og matavfallet blir spredt utover lekeplassen og barnehagen som ligger vegg i vegg her..Lekkert. Dette strøket jeg bor i er flunke nytt og skal fremstå som fint og dyrt, men da man ser hvordan det ser ut utenfor, er det jaggu meg en eneste stor katastrofe og skam.

Så får jeg håpe at noen på kommunehuset her i Tromsø leser dette og tar tak i søppelproblematikken. Vår herre har gjort det vakkert på himmelen i dag så får Tromsø kommune gjøre det like vakkert på landjorda!

Hjemme alene

Ja, da var jeg alene igjen. Mannen reiste i går og ungen i dag skulle jeg til å si. Caroline er på skolen da vel å merke. Jeg spør meg selv her jeg sitter, hvor lenge skal jeg sitte slik? Vil den finanskrisa ta knekken på Gjertruden eller vil det dukke opp godsaker nå underveis siden jeg har vært og føler jeg er i en god steam, bortsett fra at lånepc`n min igjen holder på å klikke å ta kvelden. Jeg har ikke hørt noe fra intervjuet var på, men noen ganger er det vel slik at det faktisk er stille før stormen. Men jeg ser det også slik at får jeg ikke den dukker det opp noe myyye bedre snart. Det er en mening med alt, pleier jeg å tenke.

Det som er skummelt med å bli rumpesittersliter er at man faktisk kan bli lat av det. Jeg merker jeg har ikke så mye energi som jeg normalt har, men kyssesyka henger nok igjen så litt det også kanskje. Jeg burde blitt flinkere til mange ting, som f.eks å gå meg en lang lang powerwalk. Det blir kanskje lettere nå som det har blitt lysere dager her i nord. Nå slipper man ha på lyskastere inne for å finne frem hvor man skal gå om ikke annet, nå kan jeg nyte å gå fra stuen til kjøkkenet ved hjelp av naturlig dagslys. Man blir nærmest litt sånn små-fraglete av å bo i nord på denne tiden. Føler jeg bor i en gruve hvor jeg burde hatt lykt på hodet til en hver tid.
Det beste av alt er vel at nå er det faktisk mulig å ta ett bilde uten lyskastere. En hærlig tid vi har foran oss nå. Gleder meg. Ting ordner seg dessuten for snille piker...

Drømmer

Da var det rett fra virkeligheten og rett inn på interiørmodusen min igjen. I går fiska jeg med meg Bolig Pluss fra postkassen. Har jo vært så bortreist at jeg har glemt, ehem, ta inn post siden torsdag. Oppdaget i noen blogger i går at det var mange Bolig Pluss som lå på bordene der ute. Jeg skal ta å kose meg med det i morgen da det er stille rundt meg. Nå i kveld har jeg surfet på nettet, en hasardløs ferd hvor pcn har gått varm. Appropo`pc, den holder på å ryke, altså lånepcn. Må jeg ha enda en blir det 5 lånepcn jeg må ha fra Elkjøpt. Så jeg skal koseprate med den, klappe den på return knappen og taste forsiktig på space. Den hyler som en brannalarm hver ang jeg skrur den på. Ungen løper og gjemmer seg og jeg skvetter så jeg hopper i Jenny Lund stolen min her så pelspleddet i ryggen får frysninger....

Jeg likte denne vindusposten, spesiellt med en koselig benk under. Nå er jeg ikke noe pottedame men da jeg ser dette stillt opp, så syns jeg jo det er fint. Ergo, jeg kan bli til en pottedame om jeg finner en pottemann.


Her har vi jo også en real kosekrok, tenk å hatt en slik ekstra sofa i ett litt større hus enn hva jeg har her, å slenge seg nedpå med en bok eller ett blad....sukk. Kommer ett bilde lengre ned fra samme rom men fra en annen vinkel. Jeg klarer se meg for meg i den...vel, det klarer jeg jo på samtlige bilder her.


Som her for eksempel, jeg kan godt se for meg at jeg sitter og spiser fiskesuppe eller en real frokost eller middag i dette rommet mens jeg trykker villt og uhemmet på Mac`en. Denne spisestuen likte jeg, med doble dører, lyst, høyt og luftig. Jeg liker også sort (mørkt tre) mot hvitt. Kontraster kan være en kul greie om man gjør det rett.

Jeg får litt sånn panikkangst av soverommet mitt til tider. Det er ikke luft på begge sider av sengen og jeg savner sårt en gavn, en stor romantisk gavl slik at jeg kan føle meg som en aldri så liten dronning da jeg kryper til sengs om natten. Jeg skulle gjerne hatt ett sånt her krypinn. Bad på ene siden...syns løsningen her så kanonbra ut jeg. Mulig om jeg hadde sovet i dette rommet at jeg hadde kjørt på med en aldri så diger lysekrone som kunne lyst opp mitt blide åsyn.

For ett fantastisk rom og for en form? Heldige må jeg si dem er de som bor i dette huset og kan slappe av om ettermiddagen i denne stuen. Her burde det jo nesten hengt en gigantisk lysekrone.

Sukk mitt hjerte. Jeg elsker jo krystaller og glass. Hva er vel mer lekkert enn en lysekrone?

Dette bildet er ett utdrag fra det som var litt over her. Eneste her får man ta del i en annen vinkel av rommet. Jeg syns det så skikkelig hjemmekoselig ut her, kunne rett og slett tatt med meg en bag og flytta rett inn. Sku itj ha stått på det næi... men hvor er lysekrona???

Jeg må si jeg likte formen og selve rommet i denne stuen også. Jeg føler jeg har forskjellige stiler jeg liker. Men the main ting altså, så lenge ting henger sammen og passer, syns jeg det meste (nesten) er fint. Kunne godt tatt med en bag hit også jeg! Bare så det er sagt.

Dette er jo ikke helt min stil, MEN jeg syns det var litt stilig alikevel! Men da det er sagt tror jeg ikke jeg ville hatt det slik hos meg selv.

(alle bilder er fra sköna hem)