
Jeg ble stående og se rundt meg her i huset. Det er ikke lenge siden jeg sleika over gulvet å tørka støv. Men hva har skjedd? It`s back. Jeg er ett menneske her nå å hvor mye kan jeg støve? Jeg fikk litt sånn følelsen av at ok, om jeg setter ene foten min ned på bakken nå så er det som en diger røyksopp som går av å bare gaboom.


Er det noe jeg hater feelingen av så er det støv i nesa og andre kanaler. Jeg fordrar rett og slett ikke kjenne at det holder på å ta over. Da er det bare å hive på seg vaskehansker å sette i gang ser det ut som. Ellers vil jeg gå rundt her å trippe og irritere meg i hele dag.

1 kommentarer:
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Utrolig mye støv her også, tørker over mye daglig. Og helgevasket til krampen tar meg.
Hadde jeg vist hvor det kommer fra ville jeg, ikke hatt det problemet. I mellomtiden får jeg og vaskebøtten slost videre mot støvet, jeg vil vinne!!
Klem Silje!!
Legg inn en kommentar