Smak og behag

Jeg har blitt sittende og tenke på hvor forskjellige vi alle sammen er når det kommer til våre hjem, hva vi liker, hva du syns er pent og ikke pent contra hva andre syns er pent og ikke. Finner man noen gang sin nisje interiørmessig og klarer å slå seg til ro med det eller er det slik at interiør og hus forandrer seg sammens med oss gjennom hele livet på lik linje som vi selv forandrer oss? Hvor lenge skal en slik interiørperiode eventuellt vare?

Selv har jeg vært igjennom noen faser. De første var vel litt mer skrekk og gru hvor jeg ikke brydde meg helt og hvor en stol var en stol. I dag vil jeg jo si jeg hadde det grusomt på hjemmefronten men der og da var jeg veldig tilfreds med hvordan jeg hadde det. Ingenting passet sammen men folk som kom på besøk syns alikevel det var hjemmekoselig hos meg. Ingen sa: hvor fint du har det, men bare at du har det hjemmekoselig. I dag hører jeg aldri mere ordet hjemmekoselig men jeg hører: hvor fint du har det.

Sier hjemmet vårt mye om vår person og personlighet eller kan man bli lurt? Hvorfor er hjemmet vårt så viktig for oss som er opptatt av interiør egentlig? Hvorfor ikke bruker tid og penger på andre ting? Eller er det rett og slett en hobby som at menn bruker penger på biler og vi interiør?

Det vil da si at ting har snudd, det er omvendt. Jeg har nå ting som passer sammen og er opptatt av at hver ting skal skli perfekt ned i hjemmet av det jeg kjøper, men har jeg da mistet det hjemmekoselige preget? Eller er dette på grunn av at jeg har gått for hvitt og det er blitt for sykehusaktig og kaldt?

Jeg har jo vært i en hvit fase lenge nå men jeg har tenkt siste tiden at jeg har lyst å skli litt over til noen varmere farger, men det vil da si at jeg må skifte stil. IGJEN! Jeg kjenner jeg blir svett av tanken. Blir man aldri fornøyd? Skal jeg nå begynne på`an igjen?

La oss ta for oss dette rommet. Jeg vet du sitter igjen med en mening om det. Hva er fint her og hva er galt? Det noen syns er fint vil andre si er helt helt feil. Det jeg tenker da jeg ser bildet er jo hvorfor har dem brukt akkurat denne fargen? Selv syns jeg jo det er greit med en kontrastfarge men i ett så lite rom burde dem kanskje valgt en noe mere dus farge? Er du enig eller uenig?



Det er muligens færre som vil reagere på dette rommet i forhold til det ovenfor. Hvorfor? Det er nok helt sikkert pga fargevalget, at det er valgt dusere farger og ergo blir jo dette til ett mye mere harmonisk rom enn det over.



Spørsmål til dere lesere:
Jeg er jo nyskjerrig på å høre hvorfor DU har valgt den stilen du har hjemme og tror du det er en stil som vil følge deg livet ut? Hva mener du gjør ett rom hjemmekoselig? Ett personlig preg for deg, vil det si å gå utenom selve malen på stilen du har, kanskje ting som skiller seg ut fra hvordan stilen "skal" være? Noen av dere har jo samboere, hvordan stiller dem seg til de valgene du tar, er dem enige i hva som er fint eller ei? Menn har jo oftes en annen smak enn oss damer om vi skal si det slik. Hvor finner du din inspirasjon til hjemmet?

Her er noen eksempler på ett tomt lærret folk har gått løs på, syns før og etterbilder er utrolig artig å se. Det blir jo som ett nytt hus. Bare se...

Mørke farger men alikevel ett varmt og fint rom.

Stue før og etter

Nå skal det sies at rommet ble helt anneledes men jeg hadde nok gått for annet enn en grønn veloursofa:) Men helt klart bedre enn hva utgangspunktet var.

Denne spisestuen ble jo bare utrolig lekker. Bare ovnen ble byttet ut gjorde en megaforandring. Jeg har vært i noen hjem hvor det fremdeles står slike gamle oljeovner. Hadde jeg bodd i ett hus med en slik hadde jeg byttet den ut omgående.