bak-i-dær

Å hiv og hoi, da har jeg vært hos legen, min egen lille Snåsamann. Jeg har fått konstantert kraftig streptokokkbetennelse, å han sa hadde du gått lengre nå hadde du blitt kjempe dårlig og sengeliggende. Jeg tror vel aldri jeg har vært så glad før for å se en resept komme ut av en skriver på ett legekontor. Nuh er snart smertene over. Jeg tenkte lage en liten historie ut fra dette legebesøket mitt mens jeg er i gang, en nokså artig historie (syns jeg selv da). Jeg tar meg jo ikke så veldig høytidlig så det går nok greit å dele med dere.

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg har en ung sjarmerende lege, å jeg er ikke glad i å gå til lege uansett sjarmerende eller ei, men noen ganger må man oppsøke dem. Jeg har vel det som kalles manisk legeskrekk.



Men det som er, er at legen min alltid ler og smiler da han ser meg. Tenkte på det i dag da jeg var ferdig inne hos han, hvorfor er det egentlig slik? Jo det er egentlig nokså logisk. Jeg er vel det du kan kalle for en av hans mer artige passienter, ikke artig fordi jeg sitter der og forteller vitser men jeg sier kanskje mye rart og er jo nokså flau da jeg er der. Blir alltid møtt med latter og smil hos han. Han blir nesten lattermild bare han roper opp navnet mitt på venterommet. Han er vel superspent på hva han skal få oppleve denne gang på lik linje som jeg er superspent på hvordan det skal gå der inne.



Jeg må fortelle dere om en gang jeg måtte oppsøke hans hjelp. Det er noen år siden å jeg satt veldig mye hjemme, i samme stilling i sofaen foran dataen. Tiden gikk å etterhvert fikk jeg to små sår på hver side der bak (dere vet). Sårene ble værre og værre for hver uke, å jeg tenkte at guuuud nå har jeg fått sittesår. Jeg turte ikke oppsøke lege, for da måtte jeg jo dra av meg buksa så han fikk se, så jeg smurte og smurte, jeg prøvde tippe over på sofaen for å forandre stilling, men sårene var der uansett stillinger jeg prøvde. De ble større og større å det var skikkelig vondt tilslutt å sitte.

Siden jeg ikke turte oppsøke hjelp var jeg inne på å kjøpe meg en sånn her sittering som er laget til egentlig eldre mennesker som har ligge og sittesår. Jeg var nærmest på nære nippen til å bestille meg en sånn ring da jeg fant ut at det ble nesten for dumt at jeg på 31 år skulle ha sittesår og bruke dagene mine til å sitte i en ring beregnet for eldre mennesker. Jeg ble desperat og ringte legen å bestillte meg time. Jeg hadde nå gått 6 mnd med sittesår :)

Jeg ankom legekontoret nokså liten, flau og egentlig helt fra meg. Hva kan jeg hjelpe deg med i dag Grimsbo. Vel, sa jeg, du vet ræva, nei rompa, ehh, bak-i-der (alt ble bare galt) jeg har sittet så mye hjemme nå at jeg er sterkt redd for at jeg har fått sittesår, sa jeg. Legen lente seg tilbake i den blå stolen med armene bak hodet, jasså, sier du det du! Ja sa jeg, å jeg holder ikke ut mer. Du får legge deg på benken da Grimsbo så skal jeg se på sittesåret ditt! Jeg gikk i sneglefart mot den lange benken med det hvite papiret på...la meg motvillig ned på rygg. Du må snu deg på magen Grimsbo skal vi undersøke "bak-i-der". Der lå jeg. Der stod han. Over meg, klar for å se på ræ..bak-i-dæren min. Du må kle av deg Grimsbo. NÆHÆ sa jeg. Jo det må du skal jeg se på sårene. Jeg kom på at jeg hadde favorittbuksen på meg som var fylt med stretch og vidde, så jeg tar skippertak i begge midjene på buksa og kjører buksa noen cm ned mens jeg sier: ser du nåkka no? Nei, sier legen. Jeg drar i den litt til. Enn no??? Nei. Sånn varte og rakk det, jeg så han ble utålmodig, men jeg nekter rive av meg hele skiten. Etterhvert fikk jeg dratt ned favorittbuksa til han skriker dær!! Så tok han prøver, sendte det inn og jeg dro hjem enda flauere enn jeg var da jeg dro dit.

Skulle hive på ei maskin klær, å ble stående å se på mine favorittbukser, alle av samme merke. Med ett ser jeg noe og forstår hvorfor jeg har sår en viss plass. I alle buksene er det to knapper bak i hver baklomme, jeg måler og finner ut at det er der sårene bak-i-dær er. Så tingen er at jeg kun har levd i favorittbuksene mine i 6 mnd, vært allergisk til knappene i buksa. Så ergo var hele legebesøket unødvendig og jeg hadde ikke trengt gå igjennom sittesår senariet.
Hvorfor fant jeg ikke ut det der før? Der hadde jeg gått i ett halvt år, grua meg, oppført meg som en idiot hos legen....er det rart mannen smiler da han ser meg:)

I dag måtte jeg fortelle hvor ille jeg var i munnen til han, før jeg åpnet den å han fikk se nedi. Han satt og hørte på og lo, men det er pinlig syns jeg da man ikke ser ut og skal flashe seg for en sjarmerende lege. Jeg fikk medisin, takk og lov. Helgen er reddet og det er bak-i-dæren min også :)