29 mars 2015

En av disse...


Jeg må ha meg 4hjulsdrift på bilen......en dag....
Det irriterer meg at jeg kan bli stående fast på flatmark med min.
Min er jo en sinnsyk sommerbil og på normalt vinterføre er den jo fantastisk.
Men noen ganger, her oppe i nord så trenger en litt mer...

Jeg sikler på noen av disse.
Range Roveren måtte ha vært i hvitt..de to andre i sort...
Finnes det noen der ute som har prøvd alle 3 å kan si meg hvem som er best?

Jeg er neppe noen typisk dame, jeg er vel over gjennomsnittet intr i bil.
Men spesiellt etter ulykker og sånt så blir jeg også opptatt av sikkerhet i en bil.
Jeg ønsker meg en bil jeg stoler 100% på som sitter på veien.
Jeg kjører mye, såpass mye at de på verkstedet spurte om jeg er selger:)
Jeg har dessuten ofte 2 barn med meg å da må jeg tenke sikkerhet.
Men jeg er opptatt av comfort også iom at jeg kjører så mye som jeg gjør.









28 mars 2015

Da peise vi på!!!




"her peise vi på"
Posted by Gjertrud Grimsbo on 28. mars 2015

Afterski


Jeg følte meg vill og gal da jeg kjøpte med meg øl hjem i dag.
Jeg drikker skjelden og aldri men akkurat nå har jeg afterski alene her hjemme.
Caroline møtte ei gammel veninne fra Tromsø så hun ble værende igjen på hytta dems...
Så her sitter jeg, fyr i ovn og ei iskald øl...aleina, juhuuu

Vår fine dag


Vi bestemte oss brått og uhemmet for å dra til Myrefjell, også kalt Målselvfjellandsby...
Jeg fant ut at det er så fint vær at dette skal vi absolutt gjøre


Her ser dere deler av stedet.
Det er utrolig fint der oppe, de har gjort en flott innsats de som har laget
istand dette stedet. Mange fine løyper er det for ikke å snakke om alle
de flotte hyttene! Dette er bare en liten del av løypene som dere ser på bildet.


På denne hytta var jeg en sommer å tok brudebilder.
Den er F.A.N.T.A.S.T.I.S.K


En liten pust i bakken ble det på oss...


Ett par panoramabilder....



Sovedronninga



Nå skal vi ta oss en god frukost før vi setter kursen mot
hvor vi skal stå på slalom.

Da kvelden kom i går var kroppen og hodet fullstendig tomt.
Jeg gikk og la meg før 22.....sovna rett etterpå.
Glad er jeg for det for de siste nettene har jeg blitt liggende våken.
Jeg våknet å var kokvarm i hodet, tenkte hva er det som skjer.
Så jeg tar jo handa for å kjenne å kjenne bare den pelsdotten som ligg tvinna rundt
hele haue, joda, her ligger Maine Coonen som ett skjerf på meg.
Blid og fornøyd....jeg var søkksvett...
Her skal vi liksom IKKE ligge med litt avstand.
Vi skal ligge i dunge...men søtt, ja...

27 mars 2015

Vakkert

Stemmer nok bra!


Det er ett under at jeg sitter oppe....i natt la jeg meg passe normalt...
men fikk jeg sove? NOPE.
Jeg sovnet kl 06!!! Så var det opp kl 09 for å kjøre til Finnsnes!
Å her sitter jeg. Får jeg ikke sove nå vet ikke jeg.
Jeg er enda syk....vært i flere dager. Ikke rart ettersom jeg ikke hadde
på meg ytterklær sist torsdag, da går det sånn, men er en bagatell i det hele.
Gjør ingenting at jeg er syk, det går over.




26 mars 2015

Helt sant

Kom over denne i dag. Syns den var så fin :)

Kan ikke



Life


Idemyldring


Det ble sent i natt. Men jeg har min egen lille idemyldring her i heimen
å det er faktisk godt å seriøst TENKE noen ganger.
Det er jo så godt å sitte og tenke å samtidig være helt enig med seg selv også:)
Som regel tenker jeg for mye men da ikke produktive tanker,
men nå er jeg i det produktive hjørnet og full av iver så det  er det bare
å go with the flow.
I morgen (eller i dag, alt ettersom vi ser det) så står Finnsnes for tur,
så fremt jeg får ut bilen, for her snør det allmass. Det er nonstop med snø
å det bare laver ned. Å med min bil som bare står og spinner på flatmark
så blir det jo spennende å se om jeg får den fremover i morgen med dette snøfallet her.
Jeg har liksom ingen hjullaster som skal stå bak og skyve heller....

25 mars 2015

Sitter fast i meg selv i bilen


Jeg er syk i dag men jeg hadde diverse viktige ting jeg var nødt til å gjøre.

Seriøst?!?
Jeg skulle inn på matbutikken å fikk meg ikke av flekken.
Jeg satt plutselig bom fast i min egen bil.
Jeg måtte vrenge av meg jakka for å få meg løs for så dra hjem å klippe meg vekk!


Jeg benyttet meg av muligheten til å låne slalomustyr GRATIS fra
Målselv kommune. Tenk at de låner ut utstyr gratis? 
Det er jo en sinnsyk flott gest da.
Så jeg plukka med meg til både Caroline og meg slik at vi
kan stå på ski fremover:)

24 mars 2015

Utrolig tørt men artig



Jeg må svarten ta meg tippe lotto


Brr jeg ble jaggu meg syk. Kjente det allerede på søndagen.
Det er ikke rart jeg ble syk. Torsdagen stod jeg ute i det uværet
lenge uten jakke på meg. Hadde ikke jakke i bilen...
Men det er bare en filleting i den store sammenhengen.

Jeg har funnet ut en ting. Jeg har hatt så sinnsykt med uflaks at nå føler jeg
på meg at ting faktisk skal snu!!! Jeg har stor tro på at nå er det bye bye uflaks
og heia og velkommen flaks. Jeg må bare begynne å tippe lotto.....
Jeg har funnet ut at drømmebilen min ser slik ut....Jeg tror jeg hadde kledd den...
Når jeg får noe i hodet, så er jeg ustoppelig :)

Jeg har funnet ut at jeg må ha ett sort råskinn....



Drømmebilen


En oppnåelig drømmebil for meg ser slik ut.
En dag, sier jeg bare......


Snø og atter snø


Mens jeg leser om våren i andres blogger nøyer jeg meg med en nybrøyta gårdsvei
å er egentlig fornøyd med det. Jeg er egentlig blitt glad i livet på en annen måte.
Setter pris på helt merkelige ting. Jeg har blitt til ett bedre menneske.
Akkurat nå føles det faktisk fint å være meg, jeg er fornøyd og stolt av meg selv.
Jeg er ett fint og flott menneske å den følelsen kan ingen ta fra meg akkurat nå.

Ble rørt til tårer


Jeg beklager at det blir litt ulykkesprat her men det tror jeg er en naturlig del 
av min prosess når det kommer til å bearbeide hva jeg har vært gjennom.
Det er kun det som står i hodet på meg pr i dag.

I går mårrest da jeg satt her tikka det inn en mail.
Jeg satte kaffen i vranga å tårene bare spratt.
Det må være den fineste mailen jeg noen sinne har fått i hele mitt liv.
Det var fra trailersjåføren.
Jeg har tenkt så mye på han å da jeg skjønte det var derfra ble jeg helt satt ut.
Jeg har i tiden etterpå vært opptatt av å formiddle til kriseteamene at han må få hjelp.
De må ta seg av han, får han hjelp osv....Å jeg har hatt så dårlig samvittighet
ovenfor han, at jeg ikke tok meg av han mer enn hva jeg gjorde.
Men mailen i går gjorde opp for det. Han takka meg uendelig mye for å ha
tatt meg av de tingene jeg gjorde. Han husker ingenting fra ulykken bortsett fra..
....meg!
Meg er alt han husker, å det sa meg mye. Da vet jeg at jeg har gjort inntrykk på han.
Jeg er i allefall glad han fant tak i meg, jeg skulle ønske det var noe jeg
kunne gjøre for han. Jeg har sagt i fra at jeg gjør hva som helst,
han må bare fortelle meg hva. Det er noen bånd som blir knytta i en sånn setting.
Vi har opplevd det samme men på hver vår måte.
Jeg håper han tar seg tiden å komme innom meg en gang han er på norske
veier igjen slik at vi får møttes og prata. Han er hjertlig velkommen hjem til meg!

Det er vel typisk for en Maine Coon å fiske litt. De elsker dyppe potene
enten i vann eller bruke labbene for å få tak i ting...han er artig denne katten:)

23 mars 2015

Bearbeide traumer


Denne uka skal jeg bruke til egenterapi.
Jeg skal være mye ute, jogge, bearbeide tanker og følelser.
Jeg har vært fullstendig tom i helgen å kjente i gårkveld at jeg satt egentlig
apatisk i en stol. Det var som lufta ble slått utav meg.
Men det er lov å føle det sånn. Det har jeg min fulle rett til. 

Torsdagen.
Jeg måtte jo selvsagt kjøre hjem etter ulykken. Jeg måtte innom en matbutikk.
Jeg måtte vaske meg....først. Jeg gikk gjennom butikken, jeg som skulle ha så mye
klarte ikke tenke på mat. Jeg viste jeg skulle kjøre hjem, diske opp med middag 
til mine to barn. Jeg satt i bilen på retur og tenkte med meg selv:
Hvordan...hvordan skal jeg klare gå ut av denne bilen nå, lage middag og fungere
slik jeg egentlig skal. Jeg grua meg. Så kommer jeg kjørende hjem...
Jeg ser bilen til min aller beste venn i hele verden stå parkert på tunet.
Hun bor jo 1.5 time unna. Jeg ble så glad da jeg så den bilen at jeg begynnte gråte.
Jeg går inn å blir møtt av en diger klem
DU SKAL IKKE VÆRE ALENE
I tilegg står middagen på ovn, klar...
Jeg er HELDIG som har en så god venn!!!
TUSEN TAKK HELENE!!!


Det er jo noen som lurer på hvordan jeg bearbeider traumer som de jeg har opplevd.
For de som ikke har fått det med seg har jeg kommet til en dødsulykke 2 ganger
på relativt kort tid hvor jeg tar komandoen å tar ut hele meg selv.
Det er en utavdæsjælopplevelse.
Du bare handle og handle å i etterkant kan du nesten ikke huske noe.
Det er som i allefall jeg går inn i en annen modus og ut av meg selv,
hvor det bare er en inni meg som overtar. Jeg er satt til side...

Første gangen var jeg hysterisk i mange dager. Jeg satt kun og gråt.
Jeg følte meg ikke tilstrekkelig nok. Jeg tenkte, hva om, enn hvis og alle de spørsmålene. 
Jeg var så redd for å ikke ha gjort nok. Om jeg bare hadde gjort
noe anneledes, ville utfallet blitt anneledes? Det plaga meg i lang lang tid.
Det plaga meg helt til politiet ringte noen mnd etterpå å spurte om de kunne
bruke den nødsamtalen i div utdanning og hjelpearbeid.
Jeg samtykket til dette. Jeg fikk vite at jeg gjorde alt etter boka, samtalen var perfekt,
jeg kunne ikke gjort det noe anneledes. Om jeg hadde sånn eller sånn så
hadde det ikke hjulpet. Jeg husker jeg gråt av lettelse i den samtalen.
Det var som en byrde ble borte. Jeg fikk fred i meg selv.

 En traume kan føles ensom

Men det jeg følte hjalp i ulykke nr 1, var å få bekrefta at jeg gjorde de rette tingene.
At jeg var der, at jeg ringte, at jeg prøvde, at jeg stilte opp, at jeg var modig,
at jeg var tøff, at jeg var empatisk og rolig.
Jeg følte det hjalp meg i etterkant å snakke. Snakke snakke snakke.
Jeg gikk ikke i noe kriseterapi etterpå, men jeg brukte de rundt meg.
Jeg tømte meg fullstendig. Jeg gikk på repeat, jeg gjentok konstant.
Jeg fortalte alt, fikk det ut. Satt ord på ting.

Så jeg lærte fra forrige gang. Snakk!
Snakk om det. Jo mer jeg får snakket jo bedre blir det, på sikt.
Det nytter ikke å holde ting inne.
Men vel bevares, for andre som havner utfor noe sånt, kanskje andre  trenger mer hjelp. 
Ta i mot om du ikke takler det alene.
Jeg er psykisk sterk nok til å takle det, men er avhengig av å prate om det
for å få meg gjennom det. Men det er meg.
Vi reagerer forskjellig.

Det kan være viktig å ta kontakt med de andre innvolverte.
Snakke ut om hva som skjedde, hvordan man føler det...
Man knytter bånd, ett bånd som er der til evig tid.
Det kan hjelpe alle de pårørende å snakke med noen som faktisk var der.
Det kan hjelpe meg å snakke med de.

Da det er bilulykker som disse har vært, har det vært viktig for meg å sette meg
i bilen kjapt som bare det etterpå. Omså bare for å kjøre ingensteder.
Jeg merket fredagen at jeg var livredd da jeg møtte en trailer....
Jeg kjente det knøyt seg i hele meg. Det er bare en ting å gjøre. Kjørekjørekjøre.
Det har hjulpet meg kjøre til ulykkesstedet. Jeg husker fra ulykke 1.
Den strekningen kjørte jeg omså 20 ganger på en dag.
Høres sykt ut, men jeg gjorde det bare for å gjøre det lettere for meg selv.
Det hjalp.
Det kan også hjelpe å stoppe på det aktuelle stedet. Ha med ett lys.
Bruke noen minutter der å sende noen tanker.


22 mars 2015

Luringluren


Formiddagslurene blir tatt på sofaen. Når han begynner bli passe amper, trøtt og sur 
så sier jeg: kanskje det er på tide at du tar deg en liten lur???
JA!
Sier han, så går han bare på sofaen, legger seg, drar pleddet over så sovner han.
Det er litt artig for det er liksom ingen styr...
Så er han jo sååååå blid da han våkner :)


I dag måtte jeg passere ulykkesstedet. Tungt. Det var som å rekonstruere alt som skjedde
i slow motion. Jeg kjenner at hodepina er heftig her nå....
Det blir en tidlig kveld. 
Det går greit med meg, men det er nok normalt at tankene spinner....

Selvskryt


Jeg har alltid vært en tenker, å skulle tidvis ønske jeg bare hadde en bryter hvor jeg
kunne skru av. Noen ganger liker jeg ikke å tenke. Jeg har hatt en tankebonanza
siden torsdag, å det vil ingen ende ta. Men de tankene jeg har er egentlig greie tanker.

Det er positive tanker om livet. 
Det er positive tanker om meg selv.
Jeg har faktisk fått ett annet syn på meg selv de siste dagene.
Jeg har fått ett annet syn på verden rundt.
Jeg har fått ett annet syn på livet.
Når jeg ser hvor lite det er mellom liv og død på den måten jeg fikk det servert på,
så er det klart at da jobbes det på høygir. 

Jeg har faktisk funnet ut at jeg er ikke så værst alikevel. 
Jeg er faktisk ei regelrett GOD dame, jeg har empati for andre, det er det jaggu meg
ikke alle som har. Jeg har opplevd litt uempatiske mennesker, å jeg er sjeleglad for
at jeg innehar akkurat det ordet i meg selv. Jeg har funnet ut at jeg er go`hjerta,
jeg er snill, jeg er omtenksom, jeg er handlekraftig, jeg er sterk, jeg er tøff,
jeg er seig, jeg gir meg aldri på ting, jeg kan om jeg vil..lista er lang.
Bare for noen mnd siden tror jeg ikke at jeg hadde ville hatt ett positivt ord
å si om meg selv. Det er som jeg har våknet og fått livet i gave på nytt.
(om det går an å si sånt?!)
Pleier aldri skryte av meg selv, men i dag, så gjør jeg akkurat det, å det føles godt!

Bordpynt...

Gotteri, episode 2


Det er ikke bare William som blir snurt når han ikke får gotteri.
Katten ble stående og fiske opp en og en gotteri fra skåla....
Som...han...spiste!!!!!!!!
Ble passe snurt han også da jeg tok den vekk...

21 mars 2015

Jeg er ingen helt

Jeg ble liggende våken i timesvis i natt. Jeg var så sliten i hodet i går kveld at
jeg måtte legge meg tidlig. Normalt har jeg sovnet med en gang men ikke i går.
Tankene surret, jeg fikk liksom ikke fred med meg selv der jeg lå.

Jeg har vel tenkt over meninga med livet sikkert tusen ganger før...
Men i dager som disse tenker jeg selvklart ekstra.
Livet er urettferdig mange ganger. Jeg liker ikke urettferdighet, aldri likt...
Men noen ganger får jeg liksom ikke gjort noe med at livet er slik.

De sier alt har en mening.
Jeg strever med å finne meningen med visse saker.
Hvorfor er det jeg som må havne i situasjoner som på torsdagen?
Det er vondt å havne oppi sånt. Det gjør vondt langt inni sjela mi.
Er det fordi jeg tåler det? Eller er det fordi jeg skal lære meg å tåle mer  enn hva jeg allerede tåler. 
Er det fordi jeg skal sette pris på dagene mine på en annen måte?

Det var en leser som skrev til meg at jeg er empatisk. Det har jeg alltid vært.
Men jeg har lært i de seneste år at jeg er søren ta meg handlekraftig også.
Jeg buser til steder hvor folk rømmer fra. 
Jeg husker for ca 10 år siden, midt på natten at jeg så ett bolighus i  full fyr.
Hadde ikke brannvesnet kom da de kom hadde jeg storma huset...

Jeg har lært om meg selv at jeg er faktisk ett rimelig ok menneske. Jeg er modig.
Jeg er faktisk tøff. Men samtidig er det ikke noe spesiellt med meg heller.
Jeg har blitt mailet ned over hvordan helt jeg er. 
Helt? 
Ordet helt..jeg er ingen helt.
Jeg har tygget på ordet og gått tusen runder med meg selv men jeg er bare meg.
Det er ingenting spesiellt ekstraordinært over meg. Sånn sett.
I den forrige trafikkulykka fikk jeg en henvendelse fra noen som ville nominere meg til helt
i Tromsø by. Jeg måtte si til vedkommende at nei det ønsker jeg ikke, jeg er ingen helt.
Jeg har ikke gjort annet enn å gjøre det jeg er pliktig til. 
Hjelpe!
Samme i denne saken her. Jeg vet ikke hvor mange mailer jeg har fått fra hele landet.
Det er yrkessjåfører som har skrevet til meg.
Jeg har satt så utrolig stor pris på mailene. Det har vært GODT å lese gjennom hver og en.
De har varma, de har trøsta meg disse dagene. De har gjort meg mer sikker på meg selv.
Jeg syns det er fint at folk tar seg tiden til å takke. Jeg tror nok disse sjåførene har dette i
bakhodet som deres verste mareritt, å som de skriver, de er glad for at de vet at det
alltid finnes noen der som kan ta støyten OM de skulle havne oppi noe sånt.

Jeg må ta dette med meg i bagasjen, som alt annet. Kanskje gjør det meg til 
ett bedre menneske. I dag føler jeg meg som ett flott menneske selv om jeg er ufattelig trist, 
takket være alle ord som har strømmet inn fra så mange ukjente.
Men jeg kan nok alltid bli bedre som menneske.

Jeg tenker, jeg kan umulig havne oppi sånt flere ganger, men har funnet ut at
gjør jeg det, så vet jeg jo at jeg trør til, igjen. 
Jeg kan skjønne de som vegrer seg. Vi mennesker tåler forskjellig. 
Noen tåler lite andre tåler mer, det må vi respektere. 
Men uansett ønsker jeg atter engang å ufarliggjøre dette.
Du er ikke alene for du ringer etter hjelp å de er sammens med deg.
Du kan ikke gjøre noe feil uansett så lenge du foretar deg noe.

Jeg kan tilføye at det er masse hjelp å få etterpå. Kommunene har egne kriseteam.
Jeg har blitt ringt 3 ganger i etterkant, hvor de sjekker ståa på meg.
De skal ringe meg til uka også. 
Du får tilbud om å prate med proffe folk etter en slik hendelse.
Jeg vil si at Målselv kommune har vært eksemplarisk i denne saken.
De har tatt seg godt av meg. Tusen takk.



Jeg må bare beklage at jeg skriver om dette.
Men jeg tror det er godt at jeg lufter meg litt, det gjør ikke min situasjon verre i allefall.

20 mars 2015

19 mars 2015

...jeg er så trist....

Det er ikke lenge siden jeg kom kjørende midt i en dødsulykke.
Den var helt forferdelig. Jeg var trist i ett år etterpå....

I dag var jeg ute å kjørte....traileren foran meg sakset....alle bak og en foran bare snudde.
Instinktet i meg var å sette på nødblinkene å løpe ut....Samtidig ringer jeg politiet.
Bak traileren fant jeg en bil.....med to mennesker....
Jeg ønsker ikke å legge ut så mye om hva jeg fant men det gikk ikke bra med
de to i personbilen.
Jeg hadde både AMK og politiet på tlf mens jeg prøvde gjøre ett forsøk.
Men...jeg ... jeg klarte det ikke, denne gangen heller....
De døde...å det er så trist....enda en gang klarte jeg ikke å redde....
Det er 3 stykker nå som jeg ikke har klart å redde, det gjør meg så ufattelig trist....

Jeg syns ufattelig synd i sjåføren, jeg skulle gjerne trøsta han. 
Jeg er lei meg for at jeg ikke rakk over både de og han. Det gjør vondt.
Så til sjåføren vil jeg bare si at jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en klem.
Jeg tror du trenger det i denne stund.

Jeg er skremt over at så mange biler valgte å snu da de så en trailer sakse...
Ingen tenkte på at noen kunne vært skada....det var flere folk på stedet men ingen var med 
ulykkesbilen. Hvorfor stikker folk av???? 
Det kan stå om minutter for ett menneskeliv.

Til alle dere som har prøvd å kontakte meg, jeg rekker ikke over dere alle.
Jeg kan si takk her til dere som evt leser her. 

Jeg ber dere alle om å stoppe om dere ser en ulykke på veien.
Gå for guds skyld ut av bilen, mann deg opp, det er din plikt om du har lappen.
Ring 112, de loser deg gjennom ting om du er usikker på hva du skal foreta deg.
Det var forferdelig i dag å se på så mange som ikke gjorde noe.
Jeg er klar over at vi alle er forskjellig å reagerer forskjellig, men vær så snill 
å stopp, prøv å gjør alt du kan, kanskje nettopp DU redder ett liv!


Varme tanker går til de som er berørt❤️

Faksmile Tv2 om ulykken
(trykk på bildet)

Purr purr


Jeg har fått meg inn i en seriøst god søvnrytme. Ingenting er bedre enn å få sove.
Her tidligere vandret jeg rundt for jeg fikk ikke sove mer enn ett par timer.
Nå legger jeg meg tidlig, sovner omgående og står opp 07:)
I natt valgte pus å sove sammens med meg på hodeputa, ble litt trangt...
I dag har jeg fått gjort så mye fornuftig som jeg aldri før har gjort.
Jeg har ringt rundt for å forberedet mitt nye liv å jeg er med godt mot...
En som ikke har noen bekymrninger er denne karen...

(mobilbilde)

18 mars 2015

Spennende tider


Etter jeg fikk en tlf i dag ang jobb og bosted ett annet sted, har ting gått i ett.
Så nå driver jeg å sjekker litt ting. Spennende da ting skjer...
Imens drar jeg en tørr en til


Flytteplaner


Ikke alt blir som en hadde tenkt:(
Jeg har grublet litt siden jul å har kommet frem til at jeg skal starte på nytt
med nye ark og fargestifter til ett annet sted, men i samme kommune.
Jeg har funnet løsninga nemlig på fremtiden, å den ser bra ut der jeg tenker:)
Jeg gleder meg til å sette i gang


Min tørre humor....


Jeg kan ingenting for det men jeg elsker disse tørre her...hihihi