Godt å kjenne på en aldri så liten opptur...
Jeg har i mange år ønska meg til Lofoten, sist sommer var det neeesten så jeg dro, men
vi havnet jo nesten i Stockholm istedefor på vår ville bilferd gjennom de svenske skogorna.
I år blir min lille drøm virkelighet. Jeg skal patruljere hele Lofoten og omså hele Vesterålen!
Så vet du om en praktfull bildeskjønn krok let me know så kjøre jeg dit...
Jeg har brukt noen dager på å lete etter det perfekte fremkomstmidlet å nå har jeg omsider funnet
ett stykke bobil som var utrolig fin. Vi må jo reise med stil når vi først skal på en tur
som garantert blir ett minne for livet. Å leie bobil koster noen kroner men jeg tror det er verdt det.
Skulle vi leid rorbuer (som er kjempesjarmerende) histen og pisten tror jeg nok
prisen hadde fordobbla seg + at vi måtte levd som nomader fra sted til sted i en koffert
å en svett bil som kanskje ikke ville starte.
Nå har vi kofferten med oss fra vi drar til vi kommer hjem.
Jeg gleder meg gange en million til å ta bilder av alt jeg ser og dele det med dere...
Jeg tror kameraet vil gå en smule varmt. Heldigvis har jeg lader til batteriet for bil...
Fototerapi kan være godt for sjela mi nå kjenner jeg...
Bobil minner meg om eldre par humpende på E6, gjerne ett tyskt sådant par.
Å nå er vi der...altså vi er såpass gamle at vi går innunder denne kategorien.
Det er vissnok en regel om at alle bobilfolk hilser på hverandre når de møtes på veien,
så jeg får bare øve meg på å peive litt med armene når jeg loder avsted...
Vel vel, jeg tror det blir bra jeg å noe sier meg at jeg kommer til å digge bobil...
Da slipper jeg slå opp noe telt i ett mygghel*"%/2 som vi måtte i de svenske skogorna.
Da var vi på tur til å bli spist levende. Nå kan jeg bare gå fra setet foran å rett bak
å smile til eventuell mygg som stanger på vindusrutene, HAHHH!! GOT YA!